nullet kliner med nullet
men blir ikke flere for det

er du ikke en ener
så er du et null
totallsystemet er ikke
for sarte og tull
(-inger)

—-
Okei. Det var så langt et lite skrivestunt ville ta meg i kveld.
Etter i morgen er det lenge til neste binærtalldato, så jeg kunne ikke la være.

Alltid irrasjonell
men aldri kjedelig

Han er ikke den første som har prøvd
å lære henne utenat
(og blir heller ei den siste)

og nå har hun slamret igjen ytterdøren
i enda en ubegripelig nykke

hun er på vei
ut i det evige

og han kommer seg bare 27 desimaler på vei

Yes, I am an angry girl
looking for someone to blame
monsters or ghosts or vampires
but really, it’s always the same

memories missing, folks have forgotten
the deeds that took place that day
“It’s all in the past, time to move on”.
Ignorance is bliss, I’d say.

Yes, I am an angry girl
I’ll hide it in glasses of wine
red-stained teeth, did they say too much?
Really, of course I’m just fine

Yes, I am an angry girl
your eyes- don’t know what to say
and yes, it is time we stop talking now,
sharing’s overrated anyway.

I wasn’t always angry
thought I’d mention that
but change came, did its thing
and this is where it left us at.

De har kanskje sagt at tålmodighet er en dyd
men hør: 
De prøvde bare å trøste deg.

Ting tar tid, det stemmer.
Men det tar ikke all evighet.
Ingenting tar all evighet
i alle fall ikke ting!

For fra jord har du kommet, til stein skal du bli.
Regelen er den samme
for alle.

Og vann, spør du? Vann former stein
men vannet er ikke tålmodig, vannet  
vet ikke en gang hva det gjør.  Det er en grunn
til at kruttet ble oppfunnet!

Endringer kommer ikke over natten, sier de. Men de sier ikke hvorfor:
det er fordi folk er for tålmodige. 
Som sagt: tålmodighet flytter ikke fjell. Det gjør derimot krutt.

Hvem finner vel verdi i å bare vente?

Men, det er ikke alle som vil flytte fjell, sier du.
Det stemmer vel. Det også.

noen ganger savner vi tåken, og folkemengden, og tullefylla på siste buss hjem
kronglete veier gjennom en storby på 1700 kvadratkilometer

ingen legger merke til det der:
hva du har på deg eller
hva du sa, den gangen, eller
hva du gjør etter kontoret er stengt og tiden bare er
din

Men, målet var aldri å forsvinne
hører du? (Det var aldri noe mål der i det hele tatt
om sant virkelig skal sies).

Men her?
Vinteren kom, folket forsvant og
Vegetarianer + Yoga + En Sunn Dose Agnostisisme = Rart
men
for all del “det er jul! Kristendommen er en del av din kulturarv”
og gatene er glatte og
bambi på glattisen er ingenting mot hvordan disse skoene oppfører seg
over Birkelunden, en kveld i desember
der bikkjene kommer løpende med skjerf rundt halsen med teksten “Matfar er singel”, men om sant skal sies (igjen)
så har *noen* mer enn nok med bare å stå oppreist.

Jeg savner kanskje å ha en Jesus Action Man i bokhyllen
uten at det betyr noe mer enn at jeg har akkurat en Jesus Action Man i bokhyllen.
Jeg savner solen.
Jeg savner lyset.
Jeg savner utendørs tennis i februar.

I korridorene snakker de om skiføret. Noe er fundamentalt galt
når været faktisk har blitt et samtaleemne. Jeg trodde det var en spøk
at man snakket om været her.

Jeg tok feil.

- 15.
Matfar er singel.
Jeg har ikke brukket benet enda

det er dette jeg skriver til de kjente om.

Blodet sildrer i seks timer etterpå

sinte skorper og blårøde merker sprer seg
opp langs kroppen
bøyde spiler i sykkelhjulet.

Truende oppførsel
kaller politiet det

Om natten;
følelsen av spark mot ribbeina
minnene om mange mot en
om akkurat det øyeblikket da de stoppet

Om dagen; vanskeligheter
med å forklare en ikke-fysisk sykemelding til en sjuåring
med å åpne døren når vi ringer
med å holde stemmen stødig
nok

Truende oppførsel
kaller politiet det.

Saken henlegges.

Your possessions will be searched
your water bottle emptied
medicines sealed off and
knitting needles confiscated

You will be scanned, filmed and photographed
put your arms to your side
put your arms above your head
x-rayed from three different angles

You will say
Yes, sir!
Understood, sir!
Anything you say, sir!

You will remove your shoes
remove your sweater
prove that the metal clasps in your bra are
simply just metal 
while they pat you down

You will stand still, be co-operative
anything else is unnatural, suspicious
and will be captured on CCTV

These are absolute necessities
for your own good, of course
and if you have nothing to hide
then what’s your problem?

1. Jeg er ny i byen og treffer din lillesøster. Slik begynner det.

2. Vi sitter på tregulvet i stuen din. Hodet er mitt bøyd over en mattebok. Du ler fordi jeg faktisk prøver –  alle vet jo at tall er håpløse. Du har husarrest. Vi kan være inne, sier jeg, men du kryper ut av vinduet. Får blåmerker på albuene, men kryper etter. Jeg er ikke vant til å klatre slik.

3. Vil ikke sitte bakpå stjålet sykkel. Nekter. Du syns jeg er dum. “Du kan ikke bare ta andres sykler,” sier jeg og tenker på min egen som forsvant for sju uker siden. Du sier “slutt å gnål, for helvete!” Oktober 1995 under et gatelys: snille jenter finnes ikke. Du sparker. Vi hører sykkelen forsvinne inn i mørket.

4. De kan ikke holde styr på deg. Vi sitter i kjelleren din; du skrur opp volumet på stereoen når du vet de er hjemme. Dine foreldre krangler. Begge vil ha din søster boende hos seg. Begge foretrekker at du bor hos den andre. Du sier ingenting om det, men en dag tar du din søsters gitar og slår den i stykker mot hagegjerdet morfaren din satt opp. Moren din skriker. Øynene dine gnistrer farlig. I lommen har du en hårlokk, klippet av din søster mens hun sov.

5. De ber meg være barnevakt for din søster, mens egentlig er det deg de vil jeg skal holde et øye med. De forstår ikke hva de ber om. Men vi sitter der, på gulvet, hører på heavy rock og drømmer om en helt annen tilværelse. De fleste vet ikke om denne siden av deg. Du henger ikke så mye med de andre i gaten, sier jeg. Ikke du heller, svarer du. Touché. Case closed.

6. En dag er hamsteren min borte. En hamster forsvinner ikke av seg selv, og gardinene i gangen blafrer foran et åpent vindu. Lillesøsteren din hvisker at det var deg. At det var du som tok den, og hun har rett. Hamsteren har det helt fint, du overgir den uten noe videre tull. Følger etter meg hjem mens jeg ber deg stikke til helvete. Ler. Du sier du er glad i hamsteren. At den ville hatt det fint hos deg. At jeg kunne besøkt den der. Og jeg bjeffer at det er ikke det som er poenget!

7. Noen spør om vi er kjærester. Men nei. Vi er ikke det. Vi overgår hverandre i å være bestemte når vi svarer på det spørsmålet. Vi er i alle fall enige.

8. Kan jeg få en hårlokk av deg? spør du. Du er mer rastløs enn vanlig, og jeg vil ikke ha kombinasjonen av deg og kniv nær meg. Du ler, og sier at det forstår du, i grunnen.

9. En dag er du borte. Jeg blir forbanna for at du stikker av på den måten.

10. Etter seks måneder finner jeg ut at du har blitt sendt bort, at de ikke vet hva de skal gjøre med deg lenger og at du befinner deg på en ungdomsinstitusjon, et eller annet sted. Din søster sier at det er en hemmelighet. Og at du ikke vil snakke med noen. Jeg tenker at det nok inkluderer meg også, men at jeg må finne deg når du kommer hjem på ferie. Dette går jo ikke an!

11. Ferien kommer. Ferien går. Høsten kommer. Høsten går. Julen kommer. Noen finner deg i garasjen, og det hersker ikke tvil om at du gjorde det med vilje.

12. Din families oppløsning er nå komplett. De flytter, din søster bytter skole. Jeg tror aldri jeg kommer til å høre fra deg og dine igjen, helt til jeg en dag fire år senere, på biblioteket av alle steder, treffer en som kjenner din søster. I det hun oppdager at jeg kjente deg også, åpnes slusene. For en tragedie, sier hun. Ingen skal dø når de er så unge. Hun sier du er det vakreste som noen gang hendte henne. Visste du det? Hadde du gjort det, om du visste det?

13. Det minste jeg kunne gjort var å gi deg den hårlokken.

griper meg selv i å tråle finn.no for leiligheter, sier til meg selv “fysj da, du skal vel ikke flytte!” og fortsetter å se på leiligheter; jeg liker takterrasser bare bygningen ikke er for høy, men å flytte er nesten ensbetydende med å slå seg til ro, og jeg skal ikke slå meg til ro, sier jeg, dette er midlertidig, tross alt, og jeg liker ikke lenker, liker ikke bånd; jeg liker å kunne dra; fort, lett og kommunikasjonsløst; gjort det før, gjør det sikkert igjen

(“hæ? bor du her?” spør hun, for eksempel, en dag vi oppdager at vi har bodd i samme by en stund og jeg svarer “ja” som om det er det mest selvsagte i verden)

Den Vordende Skuespilleren har for lengst definert meg som ukurerlig rastløs (“men ikke like rotløs som meg“) og en dag lurer vi på hvor det kommer fra, denne trangen til å alltid være et annet sted, men vi dveler ikke på det, kanskje vi ikke vil dvele på det og en dag spør jeg

hvor vil du egentlig være?

Svaret er ikke-geografisk; svaret er et sted der det finnes frihet, et sted der cash ikke er det samme som verdier, gjerne et sted han kan bli skuespiller, og jeg mumler  lykke til, du kommer du til å trenge det

griper meg selv i å organisere en, kanskje to, visninger gjennom finn.no, sier “nei, fysj, gi deg med der der, du har jo ikke bestemt deg for å bli!” og det stemmer; jeg har ikke bestemt meg for å bli; jeg har bare bestemt meg for å ikke reise tilbake, det er noe ganske annet og det gir rastløsheten en annen smak:

- Vil du tilbake til London?

- nei (det er mulig at jeg lyver litt nå)

- hvor vil du da?

- jeg vet ikke

- hvorfor vil du ikke være her?

- jeg vet ikke om jeg ikke vil være her

det er det som er saken

jeg snakker med Den Vordende Skuespilleren, jeg sier at jeg har litt lyst til å flytte tilbake, hysj, ikke si det til noen for det høres sykt ut, men jeg har litt lyst å flytte tilbake, kanskje jeg skulle begynne å vurdere hvordan, men Den Vordende Skuespilleren blir nesten litt sint, skjønt han kaller det “tough love” i det han sier “listen honey, I’m going to pull rank on this one”; hvilket betyr at han bruker sin stilling som fem år eldre enn meg til å fortelle meg følgende på et eneste utpust:

“Jeg vil ikke ha deg her, du vet at det stedet ikke var bra for deg, sant vel? ikke kom tilbake hit, denne byen er en sykdom, det er idiotisk å flytte tilbake hit for det går bare en vei og det er den feile og det vet du jo, so frankly, my dear, jeg driter i om du er rastløs, du kommer ikke tilbake hit, det er for ditt eget beste, capishe? love & kisses.”

og jeg griper meg selv i å tenke at jeg er sen for visningen til leiligheten jeg vil se på men ikke flytte inn i, men at det gjør ingenting, jeg kommer ikke til å slå meg til ro i akkurat den gaten uansett, men jeg liker loftsleiligheter, så lenge bygningene ikke er for høye og det er masse, masse lys (jeg har aldri vært i en slik en om vinteren)

så oppfører linux seg dårlig, linux crasher, gjør det jeg må, jeg trykker på knappene til skjermen er tilbake, dokumentet her spretter opp med “rescued” i tittelen og jeg tenker ok da, whatever, it is what it is og er her vi.

and they come in different forms
and they come in different shades
and they like to set the norm
and to stage the new crusades

though we all know that fear breeds fear
breeds fear breeds fear breeds far and near
and stop a moment, listen there
the steps, the squeaks, the atmosphere
of

dark and misty, smoky, gray
whatever’s been done
now won’t go away