Jeg oppdager at jeg prater til meg selv der jeg går nedover Kirkegata
klokken åtte om morgenen
eller, egentlig, prater jeg med deg som ikke er her  (men for utenforstående ser det akkurat like ille ut)
for jeg tror kanskje ikke helt på at du er borte
selv om jeg selv heiste deg ned i jorden for et par måneder siden
Så, her er til deg
… Les mer

… at det er noe fint med å stå her, på denne plassen, der vi var samlet med roser etter 22.07, og se på statuene og himmelen, med sol og skyer, i det Beethovens 9. symfoni glir over fra 3 til 4 akt
… at det føles godt for sjelen, at musikk alltids har føles godt for sjelen, at vi trenger det nå, i denne tiden, i denne perioden, i kjølvannet av grusomme ting som har skjedd
…og mens jeg står her tenker jeg på at Carl I Hagen snakker om ting han umulig kan forstå seg på, når det kommer til etterforskning av terrorangrepene som var; at det er forståelig å ville vite alt, å ville kartlegge alt, å forstå alt; at hvem er han til… Les mer

Jeg har vært på kurs for å lære om varselstrekanten man bør ha i bilen når man kjører.  Noen vil kalle det for et førstehjelpskurs. Etter å ha sittet der i over tre timer, vil jeg kalle det varslingskurs. Bruk av nødlyst og varselstrekant: ja. Førstehjelp? Ikke så mye.
Kurset har ingen bandasjer.
Ingen CPR-dukker.
Ingen førstehjelpsskrin.
Vi får ikke en gang legge noen i stabilt sideleie. Vi får ikke en eneste demonstrasjon. Av noe som har med førstehjelp å gjøre.
Det jeg sitter igjen med, er at jeg bør bruke varselstrekanten. Og ringe 113. Snarest.
Jeg tok dette kurset for 11 år siden. Jeg hadde et kort prosjekt den gang, prosjektet het “ta lappen”, men i løpet av en måned endret prosjektet seg til “Flytt fra Norge, drit i… Les mer

Jeg jobbet en gang med tenåringer i aldersgruppen 14-19 år, i de ti østligste kommunene i London. De var NEETs – Not in Eduction, Employment or Training. Noen hadde kommet ut fra ungdomsfengsel. Noen hadde blitt utvist fra skolen så mange ganger at de bare sluttet å gå. Noen av ungdommene var oppkalt etter alkoholholdige drinker: jeg har jobbet med ei jente som het Tequila, ei som het Chardonnay og en gutt kalt Jack Daniel.
Programmet jeg var ansvarlig for å holde gående, håndterte ca 8000 ungdommer i året. Vi spurte dem en gang hva de ville bli nå de ble voksne? Det var et åpent spørsmål. Målet? Å finne ut hva som kanskje kunne motivere dem. Aspirasjonene deres var ikke dyrlege, astronaut og lærer. Aspirasjonene deres… Les mer

Det er så lenge siden jeg har blogget at jeg ikke husket passordet mitt da jeg skulle logge meg inn. Men fredagens hendelser i Oslo sentrum og Utøya vekker både tanker og følelser, og dermed skriver jeg det jeg tror blir denne bloggens siste post.
Jeg kom til Norge fra London i 2009. Jeg hadde – og har- baggasje fra terrorangrepet i London i 2005 da jeg var på t-banen og ble evakuert, og gikk fra evakueringsstedet til kontoret gjennom det som føltes som et London i krig. Jeg begynte å huske ting som tidligere hadde vært et sort hull. Jeg kjente igjen følelser som hadde blitt fortrengt lenge, de så og si hoppet på meg uten å være invitert. Det var noe… Les mer

Sånn er det:
Jeg husker knapt mitt eget passord, og knapt mitt eget brukernavn, og brukernavnet, i det minste, burde være lett. De siste ukene har jeg blitt profesjonelt og mindre profesjonelt korrekturlest (nei, ikke på bloggen, da), og jeg setter pris på det, jeg kan knapt grammatikk lenger og kan noen si til meg hva staving er, liksom?
… mens spørsmålet egentlig er hva gjør jeg her? Ikke i universet, eller på jorda, eller i Norge, det er en annen diskusjon, det er nok en diskusjon det også, men hva gjør jeg egentlig i cyberspace, WTF liksom driver jeg med her?  Jeg blogger ikke – derfor er jeg ikke? Det er noe som ikke stemmer, her er det definitivt noe som ikke stemmer
(og egentlige skulle jeg… Les mer

hvordan rask fart nedover bakkene har en tendens til å få humøret opp. Jeg må få meg carvingski og støvler. Det må rett og slett være det mest økonomiske slik dette går
hvordan jeg er rimelig sikker på at det store morsinnstinket ikke har slått rot i meg, og hvordan jeg likevel ender opp med noen annens femåring som har mistet “alle” i bakken og som ikke finner dem igjen
at skiheiser ikke er min greie
at den egentlige kulda kommer etterpå. Når du er inne og kald og er ferdig; og det kjennes som frosten sitter i selve skjelettet eller noe, for den vil virkelig ikke ut, uansett hvor mange varme tekopper en heller i seg og uansett hvor mange lag ull man befinner seg under
likevel. Det… Les mer

Du vet du tenker for mye på globalpolitikken nå du våkner og er fly forbanna på
din andre halvdel fordi han støtter Mubarak, og han sier at han ikke gjør det  
men du husker godt hva han sa, jaha, han sa han var på vei ned til Kairo for å støtte
stakkars Mubaraks styrker, og han sier
har du slått deg i hodet eller? hvor fikk du det fra?
og du svarer  
jeg husker ikke helt, men jeg husker at du sa det
og klokken er  ca ni, og du har nettopp våknet, og det slår deg at det kan
det kan muligens være en link mellom søvn og ideen om at han nå skal ned og sloss for Mubarak
men for sikkerhets… Les mer

Wikileaks er nominert til Nobels Fredspris.
Reaksjonene er forskjellige.  Fra naivt, til noe som en snøballs sjanse i helvete, til “fredspris, men de er jo ikke akkurat fredelige” til “Men hva med overgrepsanklagene? Skal en kanskje-overgriper få en fredspris, nå har jeg aldri…” (som vi forøvrig kan se bort fra; det er en organisasjon som er nominert, ikke et individ).
Jeg lurer på dette: er det noen som tror de har en sjanse til å få den?
Og det som irriterer mest, er dette:
at om Wikileaks var fra et annet land, men gjorde det de gjør nå innenfor rammene til dette andre landet, som kanskje har en annen religion, et annet styresett, en annen kultur, vel, da hadde de kanskje hatt en sjanse for fredsprisen er politisk
Og… Les mer

I serien Mennesker Jeg Møtte, slår det meg at det ikke er alle jeg vil skrive om. Denne, f.eks, kan du jo oppleve selv.
Første gangen jeg hører om Emmanuel, er fra Jay. Vi har drevet med noen aktivist-greier, og har kommet oss til Den Jamaikiske Baren Jeg Bare Finner I Fylla. Og Jay sier “Emmanuel. Du må treffe Emmanuel!”  Jeg forstår at Jay har funnet en ny inspirasjonskilde; øynene hans lyser når han snakker om Emmanuel. Slik går det til at jeg allerede kjenner deler av historien hans når vi treffes noen måneder senere.
Det er en konferanse om menneskerettigheter, i Coventry. De siste årene har jeg jobbet med afrikanske land, eller for å være mer presis, så ankommer jeg Coventry med en rar følelse av… Les mer