Yoshimi ruster opp

6 mai er på vei, valget i England nærmer seg med stormskritt, og jeg kan ikke gjøre annet enn å følge med som om det var en skrekkfilm som ikke kan stanses. Jeg hater skrekkfilmer.  (Særlig etter at en date i tenårene tok meg med på en skrekkfilm og tok kvelertak på meg i løpet av filmen. Sorry A: not forgiven).
Valget er seriøst som å velge mellom ondt og ondere. The devil you know and the devil you don’t.
Og for en stund siden fikk jeg en henvendelse av Bekjent som spør meg om jeg ikke kan hjelpe til med valgkampanjen for New Labour? Han sier, de konservative må jo stoppes, koste hva det koste vil.
“Du kødder med meg,” utbryter jeg. “Jeg tror ikke på at… Les mer

Først og fremst synes jeg det er bra at Hanne Bjurstrøm forsetter med klimaforhandlingene – jeg synes det er bra at hun kan fungere som en minister for klimasaken frem til møtet i København.  Jo mer sand vi lar renne gjennom fingrene våre, jo mer innsats kreves. Slik sett, spør Yoshimi – hadde det ikke vært en ide å beholde en “klimastatsråd” etter København også? Vi har jo Solheim i Miljø og utvikling – men er vi like seriøse på klima som vi påstår at vi er, da kunne vi sikkert trengt flere krefter på miljø og klima-saken.
Deretter;  Fornyings- og -administrasjonsdepartementet har nå blitt tildelt Rigmor Aasrud.  Jeg kan ikke nok om denne dama til å kommentere. Det er jeg synes er pussig,… Les mer

jeg har stemt. La meg være i fred. Hvor er t-skjortene de burde delt ut med de ordene på? “Back off! Jeg har stemt, og det va’kke på deg!”
Hele prosessen var en lettere affære enn tenkt.
Bortsett fra at mannen på valglokalet insinuerte hvilken del av stemmeseddelen jeg burde fokusere mine krefter på. Altså, her er det to sider med partier listet, han bretter listen fint med ene siden ned mot bordet og sier “du kan stemme på partier” og peker på øvre delen av stemmeseddelen.  Jeg måtte først oppdage at noen partier ikke var på oppsiden av arket, før jeg oppdaget at det var et par til på andre siden. Snedig. Ikke snilt.
Men altså, jeg har stemt.  Etterpå prøvde Ap å gi meg en rose;… Les mer

Da mener jeg intensiteten til alle dem fra all disse partiene som spammer meg på vei til jobb, som dytter på meg løpesedler og kaffe og løpesedler og valgprogram og løpesedler og smil, smil, smil!
Min nye partyline er at “jeg har allerede stemt.”  (Dette er forøvrig ikke helt sant, men jeg vet jo hva jeg skal stemme). Du skulle tro at det hjalp.
Men nei.
“Men stemte du SV???!” Runger det etter meg nedover gaten.  Det regner.
Tror de faktisk at jeg kommer til å stoppe opp og rope tilbake??
… Les mer

Ikke ny, men på tide å dra opp, den har kvernet i ørene mine i ca 3 døgn nå, så da er på tide med litt spredning.

Jeg burde kanskje si at jeg valgte denne  versjonen pga lydkvaliteten, ikke på grunn av alle bildene av Ani (selv om hun forsåvidt ikke ser ille ut!) og sånn sett sier ikke videoen mye i seg selv. Så for å hjelpe litt; kan du jo få teksten også.
They were digging a new foundation in Manhattan
They discovered a slave cemetery there
And may their souls rest easy now that lynching has been frowned upon
And we’ve moved on to the electric chair
And I wonder who’s gonna be president
Tweedle dum or tweedle dumber?
And who’s gonna have the big
Blockbuster box office
This summer
How ’bout we put… Les mer

… eller har noen år utaskjærs gjort meg kynisk ovenfor politikere?
Jeg snakker så klart om gårsdagen artikkel, der SVs Inga Marte Thorkildsen går ut med hard kritikk mot mobbingen av Erna Solberg for vekten hennes.
Først og fremst bør jeg vel si at jeg er enig; vekten til Erna er ikke det viktige, det er ikke den som avgjør om hun er en god politiker, og ei heller ikke den som gjør at jeg for det aller meste er uenig med henne.
Men var jeg Erna, ville jeg muligens blitt forbanna i går; det er ikke bare dette med vekten som blir dratt frem i media,  men om min politiske opposisjon til og med gikk ut for å forsvare meg, ville jeg blitt bekymret… Les mer