Det skjer ting på andre siden av Nordsjøen. “Clemeron”-koalisjonen har gitt William Hague posten som utenriksminister, og jeg kjenner at jeg får frysninger på ryggen så snart nyheten når meg og jeg tenker “nå tar de The Human Rights Act fra landet, nå ryker den…”

Hague er ikke kjent for å være den meste menneskerettighetsvennlige.

Men plutselig sier han ting jeg faktisk er enig med; og akkurat det er nok til at jeg blir mistenksom. Hvorfor sier Hague noe jeg er enig i? Hva har skjedd med meg? Eller med ham?

William Hague støtter en granskning inn i Storbritannias rolle i bruk av tortur i krigen mot terror, og vil iverksette en granskning – ledet av rettsystemet. En offentlige granskning ville vel vært det beste, men etter langvarig lobbing  mot New Labour uten resultat virker dette plutselig som en olivengren. Jeg er forøvrig ikke overbevist om at den er ekte.

Samtidig, et annet sted, et annet initiativ, fortsetter arbeidet med granskningen inn i dødsfallene som tok sted i London for terrorangrepet for snart fem år siden. Ja, det nærmer seg fem år siden og en slik granskning har enda ikke skjedd.  Lady Justice Hallett fikk nylig jobben med rettsprosessen . I april begynte 3 dager med høringer som skulle ligge til grunn bak dette, og vi begynte å se at MI5s rolle muligens ville bli dratt inn i søkelyset. Den ene delen av meg tenker “bra,” mens den andre tenker “nei – det er en offentlig granskning vi trenger, hører dere?! Å dra MI5 ut i søkelyset erstatter ikke en offentlig granskning!”

Men ingen som har makt til å presse en offentlig granskning gjennom, snakker om muligheten for en slik en. Og The Press Association fant det plutselig viktig å rapportere at Lady Justice Hallet hadde besøkt internettsider med konspirasjonsteorier om Londonbombene, uten egentlig å referere til relevansen det skulle være i hennes dommerarbeid.

Likevel. Lady Justice Hallet lar seg ikke pelle på nesen av MI5 eller New Labour som gjentatte ganger har prøvd å hindre bevis om britisk medskyldighet i tortur i å bli offentliggjort med argumentet om at det vil true nasjonal sikkerhet.  Jeg har en mistanke om at jobben til Lady Justice Hallet ikke kommer til å bli helt enkel, at det kan bli en lang reise med masse av å stenge hodet mot en murvegg kaldt MI5 og sikkerhetsargumenter.

Jeg håper damen har en nese av stål. Og at hun får mer støtte av den nye regjeringen i dette enn det hun har fått av New Labour de siste månedene.

Mens dommere i britiske Høyesterett insisterer på at CIA-bevis på britisk involvering i tortur burde legges frem, insisterer det britiske utenriksdepartementet på at en slik handling vil være for ødeleggende for britisk sikkerhet og for de diplomatiske forholdene mellom Storbritannia og USA.

Dette kommer ut fra saken til Binyam Mohamed som har tilbrakt syv år i varekt – hvorav fire har blitt tilbrakt på Guantanamo Bay.  Binyam har sagt at han ble torturert, og at britisk intelligens visste om dette.  Dommerne, som har sett CIA-dokumentene, mener at informasjonen  ikke er sensitiv og bør slippes ut.

Dommerene, Lord Justice Thomas og Lord Justice Lloyd, har nå avsagt sin dom fem ganger.
Og mens appellen fortsetter, lurer jeg seriøst på hva poenget er med en høyesterett når dommerene den ikke blir respektert. Ikke minst;  hva er poenget med en høyesterett om staten kan overtre den som det passer?!

Noen ganger er uttrykket FFS! (For Fucks Sake!) rett og slett ikke dekkende nok.