Yoshimi ruster opp

Jeg kommer frem til byen som ikke er målet akkurat nå, og tenker “fuck it“, jeg kommer meg ikke frem likevel, jeg blir her i kveld. Finner et hotell. Sjekker inn. Kjøper kaffe. Finner trådløst nett. Finner mat. Finner ut at jeg vil sove, mer enn noe annet i hele verden men at klokken bare er halv tre. Tenker “fuck it”, kryper til sengs. Og sover ikke. Åpner vinduet. Sover ikke. Prøver den stillingen og den stillingen og den stillingen. Og sover ikke. Det er ikke rart, sier jeg til meg selv. Klokken er ikke tre en gang. Står opp. Finner kaffe.
***
Nettene er lyse. Ikke helt like lyse her som hjemme, men forskjellen er ikke stor. På jenterommet fra Gamle Dager flommer lyset ned gjennom… Les mer

Jeg liker vanligvis ikke merkelapper.
Jeg liker ikke bokser. Det er sånt andre putter deg i og gir deg et stempel, og en rekke antagelser du nå skal leve opp til. Sånt som gir meg makk.
Og nesten fem år etter terrorangrepet i London 2005, kommer en ny merkelapp på banen. Den heter “London Bomb Stress” og har blitt anerkjent blandt psykologer i London, og min aversjon mot merkelapper begynner allerede her.
… Les mer

Vi kan begynne med New Labour.
“Jeg forstår ikke at du kan være så intenst mot New Labour,” sier New Labour-mannen. Det finnes mange grunner til at jeg er intenst mot New Labour, så la oss holde oss til den ene.
“Ingen granskning inn i terrorangrepet 7 juli,”sier jeg. “Ingen. Nothing! Nada! Zilch!”
Han hever øyebrynene på en ekkel “jeg-tror-deg-ikke”-måte. Så jeg fortsetter.
“Her er tre ting du ikke vil høre på rad; 7 juli 2005 dør 56 mennesker som resultat av terrorangrep i London, og over 700 mennesker registreres som skadet. Deretter nekter de å iverksette en granskning – fordi de ikke vil undergrave sikkerhetstjenestene som det viser seg at sannsynligvis har hatt mer informasjon enn man tror.  Og deretter kommer nye lover som gjør… Les mer

Galskapen på andre siden av pytten fortsetter. I det jeg skriver de ordene oppdager jeg selv at jeg sikkert burde skrive om valget i Storbritannia, men nei –  trekantdramaet Brown-Clegg-Cameron fortsetter frem til 6 mai så framt jorden ikke går under før da.
Men, for ikke så lenge siden hadde jeg en diskusjon som etterhvert utviklet seg slik:
“Jammen Yoshimi, det har jo vært en granskning inn i 7-juli-affæren!”
“Det har ikke vært en uavhengig granskning!”
“Jo.”
“Når da?”
“Det vet jeg ikke, men det må det jo ha vært..!”
Men. Kanskje det er fordi det er vår, kanskje det er fordi at når denne sommeren kommer og årsdagen er her, vil det ha gått fem år.  Uansett har det begynt å skje ting igjen.  Denne uken skal The… Les mer

I september spurte Charlie Skelton i The Guardian, om når det var, nøyaktig, at det ble ukult å stille spørsmål? Og det var et bra spørsmål å stille. Charlie Skelton har rett i en ting, det har blitt ukult å stille spørsmål. Man skal helst ikke stille spørsmål.
Question Authority is like soooo yesterday sier en bekjent på facebook og jeg tenker han skal være glad han sitter der han gjør, i et kontor på Westminster og kladder brev for en av politikerne der.  Og denne bekjente, tror jeg, er litt redd akkurat nå.   Han vil ikke fortelle meg hvilken av ministrene han jobber for.  Han er, sannsynligvis, redd for at jeg ville stilt for mange spørsmål.  Eller prøve å gå gjennom stengte kanaler for… Les mer

Har vi ikke kommet lenger?
Vel, jeg stiller spørsmålet selv om svaret ser ut til å være åpenbart; tydeligvis ikke. For meg virker det så fjernt, at jeg knapt klarer å ta det seriøst når jeg finner ut at en skole i Mississippi har avlyst skoleballet fordi en lesbisk elev vil ta med seg sin kjæreste som date. Dessuten ville hun ha på seg dress, og det går jo ikke; gutter skal gå i dress. Jenter skal jo gå i kjole. Med andre ord er det tryggere å ikke ha skoleball for 18-åringer, enn det er å ha homofile elever der.
Siden dette er USA, ser det ut som løsningen går gjennom rettsak…
Vel. Da jeg gikk på videregående var det omtrent motsatt: Der het at “du… Les mer

Og hva skjer nå da?
Norge, Oslo, føles underlig stille.
Jeg har klaget til politiet, men forventer ikke snarlig svar.  Jeg skal ikke gjenta hele brevet for jeg har stort sett gjentatt ting jeg har fortalt her. I tillegg har jeg bedt om:

Full oversikt over hvor regelen som jeg ble bortvist under er hjemlet, når den ble gyldig, etter hvilke vedtak, samt i hvilket organ.
Full oversikt over forbudssonen – hvilke butikker omfattes som senter for radiusen på 250 meter, og hvilke ytringer som er forbudt innenfor denne sonen.
Redegjørelse for hvordan politidistriktets nyskrevne regler kan hindre fri ytring uten å være i strid med Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet.
Hvilke politiske markeringer som krever tillatelse fra politiet (størrelse, tema).

Aller helst skulle jeg fått rigget til en tverrpolitisk kampanje… Les mer

Jeg undrer meg over hvordan historien fra i dag vil se ut om 10 år. Om 20 år. Om 47 år.
For 20 år siden ble nemlig Nelson Mandela løslatt etter 27 år i fangenskap. Han var i sin tid klassifisert som en terrorist, og var listet på USA sin terroristliste helt frem til juli 2008.
Apartheid var muligens den første politiske kampen jeg forsto meg litt på. Og det er fullt mulig at jeg husker litt feil her, men jeg synes å huske at det var mer engasjement da, gjennom f.eks aktivt boikott av Sørafrikanske produkter. Men i mellomtiden har vi en annen skamplett i dagens politikk som ikke får samme grad av oppmerksomhet; nemlig Guantanamo Bay og systemet som forvalter det.
Samtiden ser annereldes ut… Les mer

Ok, det var ikke min hund. Men den lekte med meg og den lekte med de andre, og hadde fått navn og alt mulig. Den kom ut i elven med oss når vi våget oss uti (bølgene slo hardt og sanden var hard -  første turen ut i vannet, som var omtrent som kroppstemperaturen min, gav meg tusen små blåmerker av landingen), den løp etter fotballen, etter tennisballen, etter whatever,  den kunne legge seg tett inntil om man sov på stranden.
Ca 10 000 ganger sa jeg noe som er det ikke mulige å ta ham med hjem, da?. Og min Voice Of Reason svarte “Til London? Skal du ta den vekk fra øyen her, hvor det er mennesker og jungel og vann, og inn i… Les mer

Det er ikke helt sant at jeg er glad i å reise – men jeg er derimot glad i å oppleve forskjellige og nye steder, og impulsene det gir å være et sted bortenfor det daglige. Timene i fly kan jeg stort sett være foruten (men tog er bra, jeg liker tog!). Jeg har familie spredt i forskjellige land – og for den saks skyld – på forskjellige steder i Norge. Og jeg liker dessuten en blanding av nye steder jeg vil opplever og steder jeg gjerne vil reise tilbake til – jeg er, f.eks veldig glad i Paris, og enda mer glad i Cape Town.
Jeg er derimot ikke glad i mønsteret her: at jo lenger borte stedet er jo mer ser… Les mer