Det er med blandede følelser det suger i magen nå som jeg sitter med billetter til London og hjem igjen. Jeg har ikke vært der på år, men litt kan man følge med fra det fjerne. Som anti-terrortiltakene som ikke roer seg. Denne gangen reiser jeg f.eks på utkikk etter disse: body scanners.

… Les mer

Jeg oppdager at jeg prater til meg selv der jeg går nedover Kirkegata
klokken åtte om morgenen
eller, egentlig, prater jeg med deg som ikke er her  (men for utenforstående ser det akkurat like ille ut)
for jeg tror kanskje ikke helt på at du er borte
selv om jeg selv heiste deg ned i jorden for et par måneder siden
Så, her er til deg
… Les mer

Jeg har vært på kurs for å lære om varselstrekanten man bør ha i bilen når man kjører.  Noen vil kalle det for et førstehjelpskurs. Etter å ha sittet der i over tre timer, vil jeg kalle det varslingskurs. Bruk av nødlyst og varselstrekant: ja. Førstehjelp? Ikke så mye.
Kurset har ingen bandasjer.
Ingen CPR-dukker.
Ingen førstehjelpsskrin.
Vi får ikke en gang legge noen i stabilt sideleie. Vi får ikke en eneste demonstrasjon. Av noe som har med førstehjelp å gjøre.
Det jeg sitter igjen med, er at jeg bør bruke varselstrekanten. Og ringe 113. Snarest.
Jeg tok dette kurset for 11 år siden. Jeg hadde et kort prosjekt den gang, prosjektet het “ta lappen”, men i løpet av en måned endret prosjektet seg til “Flytt fra Norge, drit i… Les mer

Yes I am an angry girl
though hidden in layers of fluffy
I opened the windows, too wide yet again
… Les mer

Undersøkelsene begynte i går. Fem måneder, regner de med at de skal ta. Et eller annet sted bak i hjernen min registrerer jeg at fem er et primtall.
Undersøkelsen foretas av domstolen i England, og det som skal undersøkes er 52 dødsfall fra 07.07.2005. (Jeg registerer at 52 er antallet kort i kortstokk. Jeg sier ikke at det er av betydning, jeg sier bare at jeg registrerer det.)
For første gang siden den dagen, offentliggjøres filming og lydklipp. Filming viser vraket av det som en gang var et t-banetog, lydklippene gjenspiller samtaler mellom ansatte på London Underground.  Historien gjenfortelles. I detalj. Og på et eller annet tidspunkt forsvinner skillet mellom nå og da.  Fem måneder, skal dette ta. Fem måneder.
Men dette er ikke en offentlig granskning,… Les mer

Vi skal bry oss om global fattigdomsproblematikk fordi det er skummelt å la være.
Vi skal arbeide for global fattigdomsbekjempelse av sikkerhetspolitiske årsaker. Det er i norske interesser å bekjempe global fattigdom, fordi verden blir tryggere for oss om det er færre fattige der ute.
Det handler ikke om hva som er rett og hva som er galt. Det handler ikke om solidaritet eller om en mer rettferdig fordeling. Det handler ikke en gang om å gi andre en sjanse til å klare seg selv, i grunn. Nei.  Det handler om dette: mange fattige gjør verden utrygg.  Og det er i norske interesser å gjøre verden tryggere.
Hmph.
Det er mulig at jeg har misforstått Jonas Gahr Støres innlegg i den årlige konferansen om rettferdig handel i dag, ja,… Les mer

14. 09.2010. Det finnes ikke noe magi i disse tallene. Det gjør ikke det.
Dagen er bare rett og slett for lang. Den inneholder for mye folk. For mye stress. For mye mas.
En sånn dag man kanskje burde gjøre noe, kanskje burde sagt noe, kanskje burde skrive noe, men ordene vil ikke stille seg i rekkefølgen som kreves og det som ligger under overflaten, blir liggende og jeg tenker jeg er kanskje litt sliten nå, men det er ikke tale om å være sliten; høsten har nettopp begynt.
Og akkurat den dagen er det jeg blir stoppet.  Av en svenske. Som spør om jeg vil spille en bitteliten birolle i en film? Jeg tenker, fuck that lady, hva får deg til å tro at jeg er en av… Les mer

Jeg kommer frem til byen som ikke er målet akkurat nå, og tenker “fuck it“, jeg kommer meg ikke frem likevel, jeg blir her i kveld. Finner et hotell. Sjekker inn. Kjøper kaffe. Finner trådløst nett. Finner mat. Finner ut at jeg vil sove, mer enn noe annet i hele verden men at klokken bare er halv tre. Tenker “fuck it”, kryper til sengs. Og sover ikke. Åpner vinduet. Sover ikke. Prøver den stillingen og den stillingen og den stillingen. Og sover ikke. Det er ikke rart, sier jeg til meg selv. Klokken er ikke tre en gang. Står opp. Finner kaffe.
***
Nettene er lyse. Ikke helt like lyse her som hjemme, men forskjellen er ikke stor. På jenterommet fra Gamle Dager flommer lyset ned gjennom… Les mer

Jeg liker vanligvis ikke merkelapper.
Jeg liker ikke bokser. Det er sånt andre putter deg i og gir deg et stempel, og en rekke antagelser du nå skal leve opp til. Sånt som gir meg makk.
Og nesten fem år etter terrorangrepet i London 2005, kommer en ny merkelapp på banen. Den heter “London Bomb Stress” og har blitt anerkjent blandt psykologer i London, og min aversjon mot merkelapper begynner allerede her.
… Les mer

Vi kan begynne med New Labour.
“Jeg forstår ikke at du kan være så intenst mot New Labour,” sier New Labour-mannen. Det finnes mange grunner til at jeg er intenst mot New Labour, så la oss holde oss til den ene.
“Ingen granskning inn i terrorangrepet 7 juli,”sier jeg. “Ingen. Nothing! Nada! Zilch!”
Han hever øyebrynene på en ekkel “jeg-tror-deg-ikke”-måte. Så jeg fortsetter.
“Her er tre ting du ikke vil høre på rad; 7 juli 2005 dør 56 mennesker som resultat av terrorangrep i London, og over 700 mennesker registreres som skadet. Deretter nekter de å iverksette en granskning – fordi de ikke vil undergrave sikkerhetstjenestene som det viser seg at sannsynligvis har hatt mer informasjon enn man tror.  Og deretter kommer nye lover som gjør… Les mer