Yoshimi ruster opp

“Du ser trist ut,” sier damen bak disken – jeg har nettopp bestilt en mocca, og ikke sagt stort mer enn at det er en mocca jeg gjerne vil ha.
Det viser seg at dette ikke er en hvilken som helst mocca, heller. Den tar tid å lage. Lengre tid enn man ville antatt, i alle fall, men det er greit, musikken er behagelig her og det er ingen steder jeg absolutt må være akkurat nå uansett.  Og når moccaen finner veien bort til meg har den sjokoladeklumper som former to øyne, en nese og en munn.
“Jeg fikk ikke til å lage hår,” sier damen, nesten unnskyldene. “Jeg prøvde å lage et smilefjes til deg!”  (Det er noen sjokoladestreker over øynene som er begynnelsen på håret). ”Samme… Les mer

Bølgene kaster grønt gørr inn på stranden. Tang, tare, alger — jeg vet da ikke, jeg har vært borte for lenge, det er ikke mye kystjente igjen i meg nå, jeg tviler på at jeg i dag kunne styrt en båt inn i sikkerhet om jeg ble plassert bak roret. Men grønt er det. Og sleipt.
“Det er ikke så kaldt,” påstår jeg. Det er tross alt juli. Går akkurat der sanden er hard og våt, og bølgene med jevne mellomrom finner tærne, anklene og, en sjelden gang, deler av leggen. Og det blir kaldere etterhvert som solen lar seg skli lenger og lenger ned mot havet, og vinden ikke mildner i prosessen.
”Tir Na n’Og,” het den nærmeste puben i London. Den hadde biljard, og… Les mer

Hvor er du fra?  spør taxisjåføren.
Norge.
Norge er ikke med i EU.
Nei.
Ikke meld dere inn! Ikke gjør det, ikke gjør det!

Dette er velmenende råd fra taxisjåføren som kjører meg gjennom Brussels
gater. Fordi jeg har vært på farta i de siste dagene, ankommer jeg Brussel uten
kart, uten telefonnumre, uten kontaktpersoner… men med en gateadresse. Da blir
det taxi. Det øker sjansene for å komme frem. Og i denne snakker vi altså
EU.

Se her, sier taxisjåføren og stopper utenfor Europaparlamentent.
Denne begyningen er den styggeste i hele Brussel! Tror du ikke?
Jeg har ikke sett hele Brussel, svarer jeg.  Det er jo også sant.

***

Etterhvert går jeg gjennom Brussel med en dame som kjenner området. Brussel
er ikke så ille, bestemmer jeg meg for. Men når vi spiser middag-lunsj-whatever
insisterer kelneren på å snakke fransk… Les mer

Jeg kommer frem til byen som ikke er målet akkurat nå, og tenker “fuck it“, jeg kommer meg ikke frem likevel, jeg blir her i kveld. Finner et hotell. Sjekker inn. Kjøper kaffe. Finner trådløst nett. Finner mat. Finner ut at jeg vil sove, mer enn noe annet i hele verden men at klokken bare er halv tre. Tenker “fuck it”, kryper til sengs. Og sover ikke. Åpner vinduet. Sover ikke. Prøver den stillingen og den stillingen og den stillingen. Og sover ikke. Det er ikke rart, sier jeg til meg selv. Klokken er ikke tre en gang. Står opp. Finner kaffe.
***
Nettene er lyse. Ikke helt like lyse her som hjemme, men forskjellen er ikke stor. På jenterommet fra Gamle Dager flommer lyset ned gjennom… Les mer

1. Jeg flykter fra nyttårsfesten og han løper etter, han roper vent mens jeg overhodet ikke har som hensikt å vente, men inntak av vin, champagne og tequila gjør det ikke så altfor vanskelig å ta meg igjen, særlig ikke i en blindgate; jeg står med ansiktet mot en murvegg og vil ikke se på noen.
2. Han sier unnskyld, og klemmer meg, han sier du vet jeg ikke mente ille, og jeg nikker, for jeg vet det. Jeg vet det, jeg vet det, jeg vet det. Det går bra, sier jeg. Han mumler noe om at jeg burde røyke, og fyrer opp til meg. Jeg rister på hodet og tar i mot likevel.
3. Vi går arm i arm nedover Beverley Road med… Les mer

Vi kan begynne med New Labour.
“Jeg forstår ikke at du kan være så intenst mot New Labour,” sier New Labour-mannen. Det finnes mange grunner til at jeg er intenst mot New Labour, så la oss holde oss til den ene.
“Ingen granskning inn i terrorangrepet 7 juli,”sier jeg. “Ingen. Nothing! Nada! Zilch!”
Han hever øyebrynene på en ekkel “jeg-tror-deg-ikke”-måte. Så jeg fortsetter.
“Her er tre ting du ikke vil høre på rad; 7 juli 2005 dør 56 mennesker som resultat av terrorangrep i London, og over 700 mennesker registreres som skadet. Deretter nekter de å iverksette en granskning – fordi de ikke vil undergrave sikkerhetstjenestene som det viser seg at sannsynligvis har hatt mer informasjon enn man tror.  Og deretter kommer nye lover som gjør… Les mer

(Ok. Yoshimi har nylig landet på norsk jord og er lei, lei, lei av flyplasser, og av å bli stoppet og har gjort litt statisikk om hvor ofte det ser ut til å skje).
Your possessions will be searched
your water bottle emptied
medicines sealed off and
knitting needles confiscated
… Les mer

Daniel Kahneman snakker om forskjellen på å ha det bra i nuet og på å oppfatte livet sitt som lykkelig, og deler det opp i to hovedårer; opplevelser og minner. Jeget som opplever noe. Og jeget som husker det etterpå. Og på hvilke roller disse spiller når du evaluerer hvor fornøyd du er med livet ditt. For eksempel at du kan høre på nydelig musikk som tilfredsstiller det “opplevende jeget” men som ikke fører noe særlig til evalueringen når det andre jeget evaluerer hvor lykkelig du egentlig er.
Vel. Etter at mitt “huskende jeg” har debattert temaet selvsensur med seg selv i løpet av natten, og deretter bestemte seg for at midt på natten er et fint tidspunkt til å hensynsløst slette en av… Les mer

Den mest fundamentale tingen jeg har lært de siste årene er denne: Du vet aldri.
Du vet aldri hva som kommer til å skje, hva som kommer til å endre seg, til hvilken grad, eller når.  Du vet aldri hvordan det underliggende egentlig ser ut, bare at ofte er ingenting slik det ser ut selv om alles øyne ser forskjellig. Du vet aldri hvor lenge noe vil vare. Eller om. Du kan planlegge alt du vil, men du kan ikke regne med noe. Du kan like gjerne la være å prøve.
Tøff ting å lære for en kontrollfreak, for noen som pleide å planlegge for scenario X, Y og Z, og deretter for Xa, Xb, Ya, Yb…. Og tøff ting å lære for noen som vil ha oversikt. Over… Les mer

Innbiller meg at våren kanskje kommer i år også:  solen har tross alt begynt å vise seg og jeg har nesten glemt hvordan den så ut og jeg har helt glemt hvordan den ser ut mot snø og istapper, jeg har glemt hvordan det glitrer, og hvor forræderisk kald snøen faktisk er selv i solsteken, hvor usynlig isen kan bli, hvordan du lures til å tro at det er vår når det fortsatt er dritkaldt
griper meg selv i å tråle finn.no for leiligheter, sier til meg selv “fysj da, du skal vel ikke flytte!” og fortsetter å se på leiligheter; jeg liker takterrasser bare bygningen ikke er for høy, men å flytte er nesten ensbetydende med å slå seg til ro, og jeg skal… Les mer