En gang skulle jeg reise verden rundt.
Så skulle jeg ikke det, lenger.  Istedenfor skulle jeg ikke reise mer i det hele tatt. Nok er nok. (Dette var riktignok etter at arbeidsslivet i London hadde kastet meg litt for mye frem og tilbake).
Så begynte jeg å reise for å besøke folk. Og det var bra, igjen.  Jeg gjenoppdager gleden av å Reise til Nye Steder.  Så i morgen bærer det ut, igjen.
I mellomtiden har person nummer 5 i omgangskretsen nettopp annonsert at baby er på vei.  Noen reiser.  Andre stifter familier. Vi har blitt så gamle, plutselig. Hjelpe meg.
Hva kan jeg si?  Ikke mye. Jeg ser på denne
Watch this video on YouTube.
Og er egentlig fornøyd med at vi ikke er i hverandres sko, i… Les mer

“Snakker du engelsk eller norsk?”
“Ja. Jeg mener – begge deler.”
“Så da vet du hva som står på genseren din?”
“Eh…” 
*se ned på genseren sin*

Jeg hadde ærlig talt ikke tenkt noe særlig på antrekket mitt da jeg hoppet i fillene mine; det er søndag og jeg har på meg en kombinasjon av det som passer været og som er rent etter en helg borte. Vel. Genseren min deler utsagt med Vivienne Westwoods button  som ble laget for borgerrettighetsorganisasjonen Liberty. Genseren har fredsduer på seg, til og med. Fredsduer, og teksten: “I’m not a terrorist. Please don’t arrest me”,basert på historien til David Mery; arrestert under Storbritannias anti-terrorlovgivning på grunnlaget at han “så mistenksom ut” i 2005.
David hadde, eller har, en pin med samme budskap,… Les mer

Hvor er du fra? spør taxisjåføren.
Norge.
Norge er ikke med i EU.
Nei.
Ikke meld dere inn! Ikke gjør det, ikke gjør det!

Dette er velmenende råd fra taxisjåføren som kjører meg gjennom Brussels
gater. Fordi jeg har vært på farta i de siste dagene, ankommer jeg Brussel uten
kart, uten telefonnumre, uten kontaktpersoner… men med en gateadresse. Da blir
det taxi. Det øker sjansene for å komme frem. Og i denne snakker vi altså
EU.

Se her, sier taxisjåføren og stopper utenfor Europaparlamentent.
Denne begyningen er den styggeste i hele Brussel! Tror du ikke?
Jeg har ikke sett hele Brussel, svarer jeg.  Det er jo også sant.

***

Etterhvert går jeg gjennom Brussel med en dame som kjenner området. Brussel
er ikke så ille, bestemmer jeg meg for. Men når vi spiser… Les mer

Jeg hadde vel et slags romantisk forhold til Brighton. Byen, altså. Ikke en av de tusen mennene med samme etternavn.
Jeg sa til meg selv at det var hit jeg skulle. En dag. Om jeg skulle bli boende i dette landet, er var det i denne byen; hovedstaden av hva Stephen Wells beskrev som “crusty-wusty, hippy-dippy, twat-hatted, ning-nang-nongers”.
Og “crusty-wusty, hippy-dippy, twat-hatted, ning-nang-nongers” høres jo unektelig ut som min type folk, på mitt type sted. Mens resten av landet nylig diskuterte rødt versus blått versus gult i valget, for eksempel, stemte Brighton grønt og ble de første til å få The Green Party representert i Parlamentet. Det er nesten så man blir stolt, på tross av at man ikke kan stemme selv, og på tross av… Les mer