Alt om rare verden

Ting jeg glemte om vinteren (snapshot 19.02.2010)

hvordan rask fart nedover bakkene har en tendens til å få humøret opp. Jeg må få meg carvingski og støvler. Det må rett og slett være det mest økonomiske slik dette går
hvordan jeg er rimelig sikker på at det store morsinnstinket ikke har slått rot i meg, og hvordan jeg likevel ender opp med noen annens femåring som har mistet “alle” i bakken og som ikke finner dem igjen
at skiheiser ikke er min greie
at den egentlige kulda kommer etterpå. Når du er inne og kald og er ferdig; og det kjennes som frosten sitter i selve skjelettet eller noe, for den vil virkelig ikke ut, uansett hvor mange varme tekopper en heller i seg og uansett hvor mange lag ull man befinner seg under
likevel. Det… Les mer

Nobels fredspris. Og hvorfor Wikileaks sikkert ikke får den.

Wikileaks er nominert til Nobels Fredspris.
Reaksjonene er forskjellige.  Fra naivt, til noe som en snøballs sjanse i helvete, til “fredspris, men de er jo ikke akkurat fredelige” til “Men hva med overgrepsanklagene? Skal en kanskje-overgriper få en fredspris, nå har jeg aldri…” (som vi forøvrig kan se bort fra; det er en organisasjon som er nominert, ikke et individ).
Jeg lurer på dette: er det noen som tror de har en sjanse til å få den?
Og det som irriterer mest, er dette:
at om Wikileaks var fra et annet land, men gjorde det de gjør nå innenfor rammene til dette andre landet, som kanskje har en annen religion, et annet styresett, en annen kultur, vel, da hadde de kanskje hatt en sjanse for fredsprisen er politisk
Og… Les mer

Vinter. Oslo. Andre forsøk.

Målet var kanskje aldri å forsvinne helt ut i Gokk
målet var kanskje aldri å forsvinne i det hele tatt, men
noen ganger savner vi tåken, og folkemengden, og tullefylla på siste buss hjem
kronglete veier gjennom en storby på 1700 kvadratkilometer
ingen legger merke til det der:
hva du har på deg eller
hva du sa, den gangen, eller
hva du gjør etter kontoret er stengt og tiden bare er
din
Men, målet var aldri å forsvinne
hører du? (Det var aldri noe mål der i det hele tatt
om sant virkelig skal sies).
Men her?
Vinteren kom, folket forsvant og
Vegetarianer + Yoga + En Sunn Dose Agnostisisme = Rart
men
for all del “det er jul! Kristendommen er en del av din kulturarv”
og gatene… Les mer

Jeg velger meg Hymnicide

Xenization.   Lambition? Pication. Jobler. Supellectide. Pugnastics.
Dette er ikke en helt tilfeldig remse av ord. Dette er en mer eller mindre tilfeldig remse av utrydningstruede ord.  Du kan nemlig adoptere ett gjennom “Save The Words”-kampanjen. Den går ut på dette: at du adopterer et ord. Og bruker det.
Fluffy, bleeding heart som jeg er,endte jeg opp med to.
Hymnicide er akten å ta livet av en hymne gjennom å endre på den. Jeg tenker den er passende når jeg husker på måten vi behandlet julesanger på som barn. Fra “Milde Jesus du som sagde, sagde ved til mor og far”  til “Her kommer dine armer små, og bena kommer etterpå…” og det var ikke bare en frase som ble omskrevet, nei, det var hele sangen. Og… Les mer

Strikkedilla på Madla

Kristian Arntsen er muligens den mest irriterende mannen jeg personlig har blitt utsatt for. Skjebnen har nemlig brakt meg til Madla Amfi denne lørdagen, der jeg har fått et par strikkepinner og et fargerikt garn i hendene, og blitt plassert på en gul plastikkasse sammen med 983 andre mennesker.
Sammen skal vi strikke i 20 minutter. Det er kravet som skal møtes for å sette verdensrekord i strikking, og nei, jeg hadde egentlig aldri trodd at
a) det var en faktisk greie eller at
b) det var en faktisk greie jeg skulle snuble oppi
men så feil kan man altså ta.

Stavanger Aftenblad skriver at Kristian Arntsen holdt stemningen oppe, mens jeg sitter her og tenker at det er et under at vi fullførte på tross av at… Les mer

Er vi den bi-polare apen?

The Leaky Foundation har omtrent diagnosert menneskene som den bipolare apen: dratt mellom kjærlighet og krig.Våre nærmeste slektninger, sier de, er sjimpansen (som du nok har hørt om) og bonoboen (dvergsjimpansen) som du kanskje ikke kjenner like godt til. Spørsmålet som ble stilt, og som motiverte meg til å sjekke rundt litt, var dette: hvilke egenskaper deler vi med våre nærmeste slektninger?
Vel. Sjimpansen kan være ekstremt aggressiv (den slår bl.a sine seksualpartnere) og  organiserer seg deretter: 15 av oss, 3 av dem? Ok, vi går til angrep! Og jeg mener angrep; her er det ikke snakk om å bare stjele et par sjimpansedamer, eller et par sjimpanseunger, eller jage vekk flokken som er der. Sjimpanse-sjimpanse-vold kan være dødelig, og etter å ha lest… Les mer

Fotball for dummies

Nei,” sier han strengt. “Du får ikke drikke spillerne før du har lært deg hva en offside er, geddit?!”
Den Vordende Skuespilleren har stilt opp ølflasker på kjøkkenbordet; de representerer fotballspillere,  en 20-pence er ballen. Problemet ligger her; jeg finnes ikke fotballinteressert. Jeg eier ikke fotballkunnskap. Jeg gjør ikke det. Jeg nøyer med meg å heie på dem med de kuleste fotballdraktene, eller de som kommer fra landet det er vanskeligst å stave.
Men jeg har etterhvert veldig lyst på øl. 
“Offside?” spør Den Vordende Skuespilleren og flytter på en ølboks og mynten. Jeg vettdafaen.
“Ehh…”
Han setter inn nådestøtet; han bytter ut mynten med en sjokolade. Og så prøver han igjen. 
“Offside?”
“Eh.. ja?”
Nei!”
“Ølen blir varm,” mumler jeg.
“Da får du skjerpe… Les mer

Vandrende brystkasse med god hjerterytme søkes (snapshot 08.06.2010)

Jeg kommer frem til byen som ikke er målet akkurat nå, og tenker “fuck it“, jeg kommer meg ikke frem likevel, jeg blir her i kveld. Finner et hotell. Sjekker inn. Kjøper kaffe. Finner trådløst nett. Finner mat. Finner ut at jeg vil sove, mer enn noe annet i hele verden men at klokken bare er halv tre. Tenker “fuck it”, kryper til sengs. Og sover ikke. Åpner vinduet. Sover ikke. Prøver den stillingen og den stillingen og den stillingen. Og sover ikke. Det er ikke rart, sier jeg til meg selv. Klokken er ikke tre en gang. Står opp. Finner kaffe.
***
Nettene er lyse. Ikke helt like lyse her som hjemme, men forskjellen er ikke stor. På jenterommet fra Gamle Dager flommer lyset ned gjennom… Les mer

Og plutselig var vi annerledes

Det skjedde noe.  Det skjedde noe, i løpet av en dag, den dagen, 11 september 2001 som endret synet på verden og synet på mennesker.
Han, vi kan bare kalle ham Charlie, endrer f.eks plutselig retning. Han og kona prøver å få barn, men han vil ikke ha barn lenger. Han vil ikke  ta ansvaret for å bringe et liv til en verden der slike ting kan skje. Han er lamslått over grusomheter som skjer i et annet land. Kona sier “vi flytter ut av London, vi vet jo at når terroristene kommer hit, så er det til London!”  Men Charlie sier at det ikke er det som er poenget.  De går nesten fra hverandre. Etter flere møter med en psykolog finner Charlie ut at ikke hele… Les mer

Brighton og jeg

Jeg hadde vel et slags romantisk forhold til Brighton. Byen, altså. Ikke en av de tusen mennene med samme etternavn.
Jeg sa til meg selv at det var hit jeg skulle. En dag. Om jeg skulle bli boende i dette landet, er var det i denne byen; hovedstaden av hva Stephen Wells beskrev som “crusty-wusty, hippy-dippy, twat-hatted, ning-nang-nongers”.
Og “crusty-wusty, hippy-dippy, twat-hatted, ning-nang-nongers” høres jo unektelig ut som min type folk, på mitt type sted. Mens resten av landet nylig diskuterte rødt versus blått versus gult i valget, for eksempel, stemte Brighton grønt og ble de første til å få The Green Party representert i Parlamentet. Det er nesten så man blir stolt, på tross av at man ikke kan stemme selv, og på tross av… Les mer