Du vet du tenker for mye på globalpolitikken nå du våkner og er fly forbanna på
din andre halvdel fordi han støtter Mubarak, og han sier at han ikke gjør det  
men du husker godt hva han sa, jaha, han sa han var på vei ned til Kairo for å støtte
stakkars Mubaraks styrker, og han sier
har du slått deg i hodet eller? hvor fikk du det fra?
og du svarer  
jeg husker ikke helt, men jeg husker at du sa det
og klokken er  ca ni, og du har nettopp våknet, og det slår deg at det kan
det kan muligens være en link mellom søvn og ideen om at han nå skal ned og sloss for Mubarak
men for sikkerhets… Les mer

Siste jeg bodde i Norge, gjorde norsk asylpolitikk meg kvalm. Jeg gikk på skole med en – jeg husker ikke lenger hvilket land i Afrika han var fra, men han skulle returneres så snart han ble 18. Han kom til Norge som tiåring. En dag var han borte, og hva som skjedde er det få av oss som egentlig vet.
Da jeg bodde i England, gjorde asylpolitikken der meg kvalm. Yarls Wood immigration removal centre har fått skuespill skrevet med fokus på asylpoltikken og barns historier derfra. Historier om hvordan det er å bo på et slikt senter i sju år, hvordan det er å vokse opp der.
Og nå? Nå er jeg tilbake i Norge, og følelsen jeg har overfor asylpolitikken er fortsatt den samme.… Les mer

Vi skal bry oss om global fattigdomsproblematikk fordi det er skummelt å la være.
Vi skal arbeide for global fattigdomsbekjempelse av sikkerhetspolitiske årsaker. Det er i norske interesser å bekjempe global fattigdom, fordi verden blir tryggere for oss om det er færre fattige der ute.
Det handler ikke om hva som er rett og hva som er galt. Det handler ikke om solidaritet eller om en mer rettferdig fordeling. Det handler ikke en gang om å gi andre en sjanse til å klare seg selv, i grunn. Nei.  Det handler om dette: mange fattige gjør verden utrygg.  Og det er i norske interesser å gjøre verden tryggere.
Hmph.
Det er mulig at jeg har misforstått Jonas Gahr Støres innlegg i den årlige konferansen om rettferdig handel i dag, ja,… Les mer

For fem år siden i dag våknet jeg opp og var allerede i skyene. Det var søndag, 3 juli, 2005. Jeg var solbrent, men det gjorde ingenting.
Vi skulle avskaffe fattigdom med små, hvite plastikkarmbånd, og jeg hadde Pink Floyd i blodet fra gårsdagens Live 8-konsert i Hyde Park. Billettene hadde blitt vunnet et par uker tidligere, og det hadde tatt meg en stund å forstå at de faktisk var ekte, men det var de, og dagen etter var verden faktisk litt rosa. Den var Pink. Som i Pink Floyd Live.
Avisene skriver så blekket omtrent renner nedover PC-skjermen. Avisene trykker overskrifter som ”I read the news today, oh boy”, ”Blowing in the wind” og “London Calling”. Jada, journalistene har blitt bitt av samme basillen:… Les mer

Tja, trenger dere en intro, eller?  Her er “The Guilt Song” av Tim Minchin- favorittaustraleren min.  (Og om du henger deg opp i detaljer som  dette nummeret han synger (1800 034 034) så er det altså Oxfam sitt nummer i Australia).

… Les mer