Diskusjonen om 22.juli forsvinner ikke uten videre. På puben diskuteres det hvorvidt Anders Behring Breivik er psykisk syk eller ved sine fulle fem. Gradvis melder jeg meg ut av samtalen.  En presser på og spør meg hva jeg mener, og jeg vil ikke svare. Jeg har ikke noe å svare. Ikke på akkurat det.  For meg er det handlingen som er det viktige her.  Det medisinsk-juridiske blir ting jeg ikke vil røre i. Og jeg tenker: “kanskje de to ikke eksklusive.  Jeg mener man kan ha en psykiatrisk diagnose og likevel være ansvarlig for sine handlinger.”
Det hender jeg ikke orker virkeligheten.  I det siste har jeg fokusert på hunder. Og Game of Thrones. Ufarlige ting. Rett og slett. Men i dag dukker denne artikkelen opp på… Les mer

… at det er noe fint med å stå her, på denne plassen, der vi var samlet med roser etter 22.07, og se på statuene og himmelen, med sol og skyer, i det Beethovens 9. symfoni glir over fra 3 til 4 akt
… at det føles godt for sjelen, at musikk alltids har føles godt for sjelen, at vi trenger det nå, i denne tiden, i denne perioden, i kjølvannet av grusomme ting som har skjedd
…og mens jeg står her tenker jeg på at Carl I Hagen snakker om ting han umulig kan forstå seg på, når det kommer til etterforskning av terrorangrepene som var; at det er forståelig å ville vite alt, å ville kartlegge alt, å forstå alt; at hvem er han til… Les mer

Jeg har vært på kurs for å lære om varselstrekanten man bør ha i bilen når man kjører.  Noen vil kalle det for et førstehjelpskurs. Etter å ha sittet der i over tre timer, vil jeg kalle det varslingskurs. Bruk av nødlyst og varselstrekant: ja. Førstehjelp? Ikke så mye.
Kurset har ingen bandasjer.
Ingen CPR-dukker.
Ingen førstehjelpsskrin.
Vi får ikke en gang legge noen i stabilt sideleie. Vi får ikke en eneste demonstrasjon. Av noe som har med førstehjelp å gjøre.
Det jeg sitter igjen med, er at jeg bør bruke varselstrekanten. Og ringe 113. Snarest.
Jeg tok dette kurset for 11 år siden. Jeg hadde et kort prosjekt den gang, prosjektet het “ta lappen”, men i løpet av en måned endret prosjektet seg til “Flytt fra Norge, drit i… Les mer

I kveld er det en uke siden Utøyamassakren og bomben i regjeringskvartalet. Det er mørkt og dystert, det som skjedde. Det skal jeg ikke  legge et lokk på.
Sorg tar tid. Sorg kan ta lenger tid enn vi er forberedt på. Vi sørger forskjellig. Vi håndterer våre egne følelser og hverandre, forskjellig.
Og en ting jeg lærer i denne uken, er hvor klin kokos jeg var forrige gang jeg opplevde terror. Hvor  mye benektelse det går an å ta inn under huden. Kanskje jeg kan lære noe av det. Kanskje andre kan. Det er i alle fall verdt et forsøk. En ting vet jeg i alle fall; jeg reagerer ikke likt denne gangen. Kanskje jeg kjenner meg selv litt bedre. Det er lov til å håpe.
14 juli… Les mer

Det er så mange ting som dukker opp, nå. Jeg vil kalle det plutselig, men helt plutselig er det ikke.
Ting jeg vil skrive om, men som jeg syns blir for tett på.  Som hva det er å bli diagnosert med ptsd etter et terrorangrep. Som hva det betyr. Hvordan det er med en slik diagnose i det norske helsesystemet. Hvordan en fungerende hverdag er noe av det beste jeg kan tenke meg. Det er noen ting man lærer: ikke slipp folk for nære. Fordi? Fordi. Fordi er god nok grunn.
Jeg har ikke skrevet om dette før. Kanskje det er på tide at jeg gjør det, etterhvert? For etter et terrorangrep, kommer håndteringen av den. Det er fortsatt noe jeg lærer og må lære.  Selv om… Les mer

“Den som du elsker, skal engang du miste.” av Arnulf Øverland
Den som du elsker, skal engang du miste
trygg er han ikke engang i din favn.
En gang du ser ham, skal være den siste,
og du skal rope forgjeves hans navn.

… Les mer

“Du ser trist ut,” sier damen bak disken – jeg har nettopp bestilt en mocca, og ikke sagt stort mer enn at det er en mocca jeg gjerne vil ha.
Det viser seg at dette ikke er en hvilken som helst mocca, heller. Den tar tid å lage. Lengre tid enn man ville antatt, i alle fall, men det er greit, musikken er behagelig her og det er ingen steder jeg absolutt må være akkurat nå uansett.  Og når moccaen finner veien bort til meg har den sjokoladeklumper som former to øyne, en nese og en munn.
“Jeg fikk ikke til å lage hår,” sier damen, nesten unnskyldene. “Jeg prøvde å lage et smilefjes til deg!”  (Det er noen sjokoladestreker over øynene som er begynnelsen på håret). ”Samme… Les mer

Snapshot; Oslo 11.05.2010. Det er alltid litt fint med underholdning på jentedo.
… Les mer

Jeg blir bekymret i det jeg hører at tre aktivister blir bøtelagt på over 10 000 kr hver for å dele ut løpesedler i Oslo sentrum i begynnelsen av februar.   Det viser seg at det nylig har blitt ulovlig å ha en fredelig, politisk markering mot pels i en 250 meters omkrets av pelsbutikker i Oslo.  Årsaken som gies er at det tidligere har vært problemer med uroligheter mellom pelsaktivister og næringen.
Likevel:  Demokratiske prinsipper burde gjelde uansett hvem det er som ytrer seg;  vi har tross alt et prinsipp som går ut fra at man er uskyldig til man har gjort noe galt i dette landet, og dette prinsippet brytes når når man nektes en fredelig handling som å dele ut løpesedler.… Les mer