Yoshimi ruster opp

For meg begynner 00-tallet lovende. En fornemmelse av at sosial rettferdighet kan bringes inn på agendaen ligger i luften, og med den en forståelse for at endring er mulig å oppnå. Nestle boikottes (igjen), skandaler linket til utnyttelse av arbeidskraft i Asia kommer frem i lyset og de ansvarlige lover bot og bedring, Enron-skandalen avsløres, miljø bringes inn i søkelyset. Det finnes håp i verden. Det finnes muligheter.
Men så kommer september 2001, og verden endres. Det synlige engasjementet forsvinner inn i fremmedfrykt; istedenfor å fortsette å adressere problemer som oljesøl og utnyttelse av fattiges arbeidskraft hos de som lager klærne våre, kastes kreftene inn for å prøve å hindre først en hevn-krig i Afghanistan, og deretter en oljekrig i Irak. Virkeligheten slår meg… Les mer