I kveld er det en uke siden Utøyamassakren og bomben i regjeringskvartalet. Det er mørkt og dystert, det som skjedde. Det skal jeg ikke  legge et lokk på.
Sorg tar tid. Sorg kan ta lenger tid enn vi er forberedt på. Vi sørger forskjellig. Vi håndterer våre egne følelser og hverandre, forskjellig.
Og en ting jeg lærer i denne uken, er hvor klin kokos jeg var forrige gang jeg opplevde terror. Hvor  mye benektelse det går an å ta inn under huden. Kanskje jeg kan lære noe av det. Kanskje andre kan. Det er i alle fall verdt et forsøk. En ting vet jeg i alle fall; jeg reagerer ikke likt denne gangen. Kanskje jeg kjenner meg selv litt bedre. Det er lov til å håpe.
14 juli… Les mer

Det er så lenge siden jeg har blogget at jeg ikke husket passordet mitt da jeg skulle logge meg inn. Men fredagens hendelser i Oslo sentrum og Utøya vekker både tanker og følelser, og dermed skriver jeg det jeg tror blir denne bloggens siste post.
Jeg kom til Norge fra London i 2009. Jeg hadde – og har- baggasje fra terrorangrepet i London i 2005 da jeg var på t-banen og ble evakuert, og gikk fra evakueringsstedet til kontoret gjennom det som føltes som et London i krig. Jeg begynte å huske ting som tidligere hadde vært et sort hull. Jeg kjente igjen følelser som hadde blitt fortrengt lenge, de så og si hoppet på meg uten å være invitert. Det var noe… Les mer

hvordan rask fart nedover bakkene har en tendens til å få humøret opp. Jeg må få meg carvingski og støvler. Det må rett og slett være det mest økonomiske slik dette går
hvordan jeg er rimelig sikker på at det store morsinnstinket ikke har slått rot i meg, og hvordan jeg likevel ender opp med noen annens femåring som har mistet “alle” i bakken og som ikke finner dem igjen
at skiheiser ikke er min greie
at den egentlige kulda kommer etterpå. Når du er inne og kald og er ferdig; og det kjennes som frosten sitter i selve skjelettet eller noe, for den vil virkelig ikke ut, uansett hvor mange varme tekopper en heller i seg og uansett hvor mange lag ull man befinner seg under
likevel. Det… Les mer

Siste jeg bodde i Norge, gjorde norsk asylpolitikk meg kvalm. Jeg gikk på skole med en – jeg husker ikke lenger hvilket land i Afrika han var fra, men han skulle returneres så snart han ble 18. Han kom til Norge som tiåring. En dag var han borte, og hva som skjedde er det få av oss som egentlig vet.
Da jeg bodde i England, gjorde asylpolitikken der meg kvalm. Yarls Wood immigration removal centre har fått skuespill skrevet med fokus på asylpoltikken og barns historier derfra. Historier om hvordan det er å bo på et slikt senter i sju år, hvordan det er å vokse opp der.
Og nå? Nå er jeg tilbake i Norge, og følelsen jeg har overfor asylpolitikken er fortsatt den samme.… Les mer

Siden 2000, har jeg hver høst blitt kalt inn på legekontoret. Der har jeg sittet, med en håndfull andre mennesker, og ventet på å bli stukket i armen med en influensavaksine. Jeg reagerte på dette da jeg flyttet til Storbritannia: at jeg plutselig måtte bli vaksinert hver år. Jeg måtte jo ikke det da jeg bodde i Norge.
“Jeg vil ikke ta den,” sier jeg hvert år.  Logikken min er denne: jeg trengte den aldri før. Jeg har klart meg fint. Jeg er ikke så utsatt,egentlig.
“Klart du vil ta den,” sier sykepleieren. “Du har jo svake lunger, influensa er dårlig nytt for alle, men enda verre for sånne som deg”. Og før jeg rekke å protestere, sitter sprøyten i armen min.
***
Smittefestene for svineinfluensa… Les mer

Snøen som faller. Snøen på bakken. Jeg ser ikke trærne for bare skog.
Tenker “denne skauen var da vitterlig mye større før?” og ja, nesten så lenge siden er det siden sist jeg gikk her: at skogen enten var større eller at jeg var ganske mye mindre. Det kan jo være en kombinasjon av begge deler.
Stillheten. Her det trær, mine fotspor, valpens fotspor, fallende snø. Og stille. Ikke noe mer, i grunn.
Yogadamen, kommer jeg på mens vi trasker rundt her, yogadamen snakket alltid om skyene. “Nå kommer skyene”. Skyene som suger alle tankene til seg, men jeg har tungt for å se at skyene gjør annet enn å slippe ned regn eller snø. Jeg snakker ikke i metaforer, hører du? Skyene suger… Les mer

Målet var kanskje aldri å forsvinne helt ut i Gokk
målet var kanskje aldri å forsvinne i det hele tatt, men
noen ganger savner vi tåken, og folkemengden, og tullefylla på siste buss hjem
kronglete veier gjennom en storby på 1700 kvadratkilometer
ingen legger merke til det der:
hva du har på deg eller
hva du sa, den gangen, eller
hva du gjør etter kontoret er stengt og tiden bare er
din
Men, målet var aldri å forsvinne
hører du? (Det var aldri noe mål der i det hele tatt
om sant virkelig skal sies).
Men her?
Vinteren kom, folket forsvant og
Vegetarianer + Yoga + En Sunn Dose Agnostisisme = Rart
men
for all del “det er jul! Kristendommen er en del av din kulturarv”
og gatene… Les mer

“For ett år siden sto vi i en annen bar,  også i en etasje høyt oppe, og jeg var nyere i byen da og kikket ut av vinduet og prøvde å finne ut i hvilken retning jeg bodde…” Den gangen også med et glass champagne, eller et eller annet liknende med bobler i, i glasset.
“Mmmm… men Yoshimi?”
“Ja?”
“Grunerløkka er der borte”.  
“Javel. Jeg sa ikke at jeg kikket etter leiligheten min denne gangen…”
“Nei. Hva så du etter?”
“Solen?”
Jeg skal til å gå hjem. Jeg rekker ikke å komme så langt i akkurat dette, faktisk rekker jeg å komme såpass langt at jeg reiser meg. Jeg får en arm over skulderen. Blond Lugg spør “ok, hva skal vi drikke nå?”
“Jeg tenkte egentlig…” begynner… Les mer

Vi skal bry oss om global fattigdomsproblematikk fordi det er skummelt å la være.
Vi skal arbeide for global fattigdomsbekjempelse av sikkerhetspolitiske årsaker. Det er i norske interesser å bekjempe global fattigdom, fordi verden blir tryggere for oss om det er færre fattige der ute.
Det handler ikke om hva som er rett og hva som er galt. Det handler ikke om solidaritet eller om en mer rettferdig fordeling. Det handler ikke en gang om å gi andre en sjanse til å klare seg selv, i grunn. Nei.  Det handler om dette: mange fattige gjør verden utrygg.  Og det er i norske interesser å gjøre verden tryggere.
Hmph.
Det er mulig at jeg har misforstått Jonas Gahr Støres innlegg i den årlige konferansen om rettferdig handel i dag, ja,… Les mer

“Snakker du engelsk eller norsk?”
“Ja. Jeg mener – begge deler.”
“Så da vet du hva som står på genseren din?”
“Eh…” 
*se ned på genseren sin*

Jeg hadde ærlig talt ikke tenkt noe særlig på antrekket mitt da jeg hoppet i fillene mine; det er søndag og jeg har på meg en kombinasjon av det som passer været og som er rent etter en helg borte. Vel. Genseren min deler utsagt med Vivienne Westwoods button  som ble laget for borgerrettighetsorganisasjonen Liberty. Genseren har fredsduer på seg, til og med. Fredsduer, og teksten: “I’m not a terrorist. Please don’t arrest me”,basert på historien til David Mery; arrestert under Storbritannias anti-terrorlovgivning på grunnlaget at han “så mistenksom ut” i 2005.
David hadde, eller har, en pin med samme budskap,… Les mer