Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe særlig om Avatar – andre har allerede gjort det, og gjort det vel.  Men litt kreativitet kan gå langt.
Og selv om Avatar minner oss om mye når det kommer til hva vi er villige til å gjøre for å tilegne oss dyrebare råvarer som olje unobtanium,  og hva vi er villige til å gjøre på bekostning av forvaltning av natur og urbefolkning, er det likevel litt trist at folk engasjeres mer i den fiktive verden enn de gjør i den virkelige.  Det er nemlig ikke mangel på problemer å gripe fatt i på vår egen planet.
Men, sånn er vi nå, vi engasjeres av gode historier og vi kan jo alltid spørre om livet imiterer kunsten, eller… Les mer

Jeg undrer meg over hvordan historien fra i dag vil se ut om 10 år. Om 20 år. Om 47 år.
For 20 år siden ble nemlig Nelson Mandela løslatt etter 27 år i fangenskap. Han var i sin tid klassifisert som en terrorist, og var listet på USA sin terroristliste helt frem til juli 2008.
Apartheid var muligens den første politiske kampen jeg forsto meg litt på. Og det er fullt mulig at jeg husker litt feil her, men jeg synes å huske at det var mer engasjement da, gjennom f.eks aktivt boikott av Sørafrikanske produkter. Men i mellomtiden har vi en annen skamplett i dagens politikk som ikke får samme grad av oppmerksomhet; nemlig Guantanamo Bay og systemet som forvalter det.
Samtiden ser annereldes ut… Les mer

Dette burde vel egentlig gått inn i gårsdagens innlegg – for mens jeg skriver og snakker om ytringsfrihet og blasfemiloven i Irland, blir den danske Muhammed-tegnereren utsatt for drapsforsøk på grunn av Muhammedtegningene som ble trykket i Jyllandsposten november 2005.
Frokosten fokuserer tungt på terrortrussler i Danmark, denne morgenen. Jeg kjenner det danske blodet i kroppen min bruse litt sånn ekstra.
For en debatt er hvorvidt det var et smart trekk av Jyllandsposten å trykke disse tegningene for fire år siden. Men hvorvidt det er lov, er en helt annen debatt. Og det er et viktig skille mellom disse to.
Jeg synes egentlig at dette er litt vanskelig, for den kulturelle polariseringen øker bare videre med slike hendelser.
Fra mitt ståsted var de idiotisk å trykke Muhammedtegningene i… Les mer

Mens jeg holder et øye med Guardians live klima-blogg fra København (ikke noe har skjedd som jeg føler for å hoppe og klappe i hendene over ennå), åpner jeg innboksen min fordi jeg har fått svar på en forespørsel jeg sendte ut fredag.  Svaret er ikke det jeg vil ha (når er det nå uansett det?), og jeg legger merke til at den siste delen av e-posten inviterer meg til å delta i en kampanje.  Invitasjonen ser slik ut:

”By joining XXX you will help us to continue our campaigning to stop any possible YYY involvement in torture …. to halt the introduction of ID cards, to protect the right to peaceful protest, defeat restrictions on free speech, and to

… Les mer

Hun har fått jobben som prostituert til å se glamorøs ut. Hun har fått bokutgivelse og et tv-drama med Billie Piper basert på bloggen sin, men hun kunne altså ikke gå til sin egen bok-launch fordi hun egentlig ikke følte hun kunne si hvem hun var.
Jeg snakker altså om Belle de Jour, som siden 2003 har blogget om livet som prostituert. Og nå, i 2009, med en eks-kjæreste på hogget, har hun valgt å stå frem.  Slik lærer vi det egentlige navnet til Belle, at kvinnen bak henne begynte med prostitusjon for å finansiere doktorgraden sin.  (Fra bloggen hennes lærer vi forresten at, jo, man betaler skatt på inntekten som prostituert – i tilfelle du lurte).
Belle de Jour blogget stort sett med en… Les mer