Det er med blandede følelser det suger i magen nå som jeg sitter med billetter til London og hjem igjen. Jeg har ikke vært der på år, men litt kan man følge med fra det fjerne. Som anti-terrortiltakene som ikke roer seg. Denne gangen reiser jeg f.eks på utkikk etter disse: body scanners.

… Les mer

Å nei!  Apples leveransekjeder bruker barnearbeid! I-poden min! I-paden! I-phone… eh… shit!
Sånn. Nå som det er sagt (jeg er forøvrig ikke en eplejente selv),  kan vi kanskje gå videre. For at det er barnearbeid i elektroniske duppeditter, visste du vel? Dette har du hørt før!
I går dro den britiske avisen, The Guardian, konklusjonen at  Apples samfunnsansvarsrapporter  viser en økning i barnearbeid når man sammenligner Apples leverandører i 2010 med 2oo9.  Dette kommer ganske tett på forrige “Apple  + barnearbeid = sant”-mediesak, som forøvrig var i februar 2010.  Årlig rapportering har i alle fall en viss forutsigbarhet over seg, om ikke annet…
Men her er greia:
I 2010 utførte Apple flere kontroller hos sine leverandører, inkludert kontroller hos leverandører de ikke hadde besøkt før. Siden… Les mer

I serien Mennesker Jeg Møtte, slår det meg at det ikke er alle jeg vil skrive om. Denne, f.eks, kan du jo oppleve selv.
Første gangen jeg hører om Emmanuel, er fra Jay. Vi har drevet med noen aktivist-greier, og har kommet oss til Den Jamaikiske Baren Jeg Bare Finner I Fylla. Og Jay sier “Emmanuel. Du må treffe Emmanuel!”  Jeg forstår at Jay har funnet en ny inspirasjonskilde; øynene hans lyser når han snakker om Emmanuel. Slik går det til at jeg allerede kjenner deler av historien hans når vi treffes noen måneder senere.
Det er en konferanse om menneskerettigheter, i Coventry. De siste årene har jeg jobbet med afrikanske land, eller for å være mer presis, så ankommer jeg Coventry med en rar følelse av… Les mer

“Yoshimi… er det en tavle du bærer på?”
Jeg nikker. Det er såvisst en tavle. Den er ikke så veldig stor, men den er for stor til å bli gjemt i en vanlig bærepose. Teamet ser på meg. De ser på hverandre.
F sier “ok, rettelse; hvorfor bærer du på en tavle?”
Nå kommer det.
“Jeg har nådd et tidspunkt der jeg må begynne å tenke på plakatforbruket mitt. Nå har jeg en tavle!”
Om ikke det var en genial ide….
Men kollegaene syns ikke nødvendigvis at det er genialt. De syns det er snålt. Rett og slett. Men resten av dagen står tavlen under pulten min, og klokken fem finner jeg frem tusj og begynner å skrive på den.
Det er da Sjefen kommer. Hun spør “hva?! Hva er… Les mer

Banksy, graffitiartisten som jeg mener har rett til å henge ordet “artist” på ordet “graffiti” har laget introduksjonen til episoden MoneyBart, som vil vises i Storbritannia 21 oktober.
For som ikke kjenner ham: Banksy har kombinert politiske budskap med graffitikunst; fra å tagge vinduer på segregasjonsmuren på vestbredden til småjenter som klemmer atomvåpen istedenfor bamser. Dessuten er han ikke bare politisk. Han er også dyktig i tillegg.

Så når han blir bedt om å lage introduksjonen til en Simpsonsepisode, kan man lure på hva folkene bak The Simpsons egentlig forventet seg ?
Med utgangspunkt i rapporter om at showet outsourcer mye av animasjonen til et selskap i Sør-Korea, noe som ikke er uvanlig med tegnefilmproduksjon, har Banksy laget en introduksjon som peker på arbeidsforholdene som… Les mer

Vi skal bry oss om global fattigdomsproblematikk fordi det er skummelt å la være.
Vi skal arbeide for global fattigdomsbekjempelse av sikkerhetspolitiske årsaker. Det er i norske interesser å bekjempe global fattigdom, fordi verden blir tryggere for oss om det er færre fattige der ute.
Det handler ikke om hva som er rett og hva som er galt. Det handler ikke om solidaritet eller om en mer rettferdig fordeling. Det handler ikke en gang om å gi andre en sjanse til å klare seg selv, i grunn. Nei.  Det handler om dette: mange fattige gjør verden utrygg.  Og det er i norske interesser å gjøre verden tryggere.
Hmph.
Det er mulig at jeg har misforstått Jonas Gahr Støres innlegg i den årlige konferansen om rettferdig handel i dag, ja,… Les mer

CPS skal, som de fleste andre organer drevet av styresmaktene, beskytte sine borgere. The Crown Prosecution Service (CPS) skal gå til rettssak på vegne av sine borgere.  Likevel ser nyere historie slik ut: i løpet av fem år har to Londonborgere blitt drept av politiet der, og CPS, til med samme mann innenfor CPS, hindrer tiltale mot individene i politistyrken som sto bak. Begge gangene.
Den ene har du vel hørt om: Jean Charles de Menezes, rørlegger, brasiliansk. Skutt av politiet på Stockwell stasjon 22 juli, 2005.  Politiet sa han gikk med en tykk og klumpete jakke, og at han var en terrorist. “Vi har skutt en av terroristene,” runger det ut gjennom London  - som fortsatt er i kaos etter bombeangrepet 7 juli og det… Les mer

Det er ikke bare-bare å ta bilder i London lenger.  Seksjon 44 av the Terrorism Act 2000, gir politiet myndighet til å stoppe folk på gaten uten  at der mistenkt for noe for å gjøre det vanskelig for potensielle angrepsmenn å bevege seg fritt i bestemte områder. Det er akkurat like sykt som det høres ut.
I 2008 ble en femtenårig skoleelev sør i London stoppet for å ta bilder av Wimbledon jernbanestasjon som en del av skoleprosjektet sitt – han ble stoppet under mistanke for å være en terrorist. I 2009 ble en mann i  Enfield i London stoppet av politiet – han tok bilder av en politibil han mente kjørte uforsvarlig. Samme år blir også den italienske kunst-studenten Simona… Les mer

Mens jeg venter på en respons til klagen min til politiet, merker jeg gapet etter en organisasjon der jeg mener Amnesty burde vært.   Men, en ulempe med å bo i det som har blitt klassifisert som en av verdens beste land, er jo det at mens vi er ute og velmenende prøver å ordne opp i andres saker får vi det for travelt til å samtidig holde øye med våre egne.  Det er kanskje slik det må være; for hva slags mennesker er vi om vi ikke blir opprørte over bruken av åtte år gamle soldater i krig? Bare for å ta et eksempel.
Jeg har sett det før.  Da protestforbudet i England ble iverksatt, hørte jeg heller ikke mye fra Amnesty om akkurat… Les mer

For ett år siden nå, bodde jeg i London, hadde årets første utetennis-match (som jeg selvsagt tapte) etterfulgt av årets første utepils. (Det er noe annet enn minusgradene i Oslo, men det er ikke helt poenget mitt). Av en eller annen grunn falt jeg for tennis. Tennis er gøy. Men, og dette har jeg sagt mange ganger, jeg er muligens verdens verste tennisspiller. Og det er greit. Jeg kan leve med det.
Men har du hørt om Robert Dee? Han saksøker nå avisen Daily Telegraph etter de har omtalt ham som verdens verste. Siden da har han mottatt over 30 unnskyldninger fra mediagrupper over nedsettende omtale. Daily Telegraph kunne sikkert bare sagt at Robert Dee hadde tapt 54 kamper på rad og latt… Les mer