Yoshimi ruster opp

CPS skal, som de fleste andre organer drevet av styresmaktene, beskytte sine borgere. The Crown Prosecution Service (CPS) skal gå til rettssak på vegne av sine borgere.  Likevel ser nyere historie slik ut: i løpet av fem år har to Londonborgere blitt drept av politiet der, og CPS, til med samme mann innenfor CPS, hindrer tiltale mot individene i politistyrken som sto bak. Begge gangene.
Den ene har du vel hørt om: Jean Charles de Menezes, rørlegger, brasiliansk. Skutt av politiet på Stockwell stasjon 22 juli, 2005.  Politiet sa han gikk med en tykk og klumpete jakke, og at han var en terrorist. “Vi har skutt en av terroristene,” runger det ut gjennom London  - som fortsatt er i kaos etter bombeangrepet 7 juli og det… Les mer

Det er ikke bare-bare å ta bilder i London lenger.  Seksjon 44 av the Terrorism Act 2000, gir politiet myndighet til å stoppe folk på gaten uten  at der mistenkt for noe for å gjøre det vanskelig for potensielle angrepsmenn å bevege seg fritt i bestemte områder. Det er akkurat like sykt som det høres ut.
I 2008 ble en femtenårig skoleelev sør i London stoppet for å ta bilder av Wimbledon jernbanestasjon som en del av skoleprosjektet sitt – han ble stoppet under mistanke for å være en terrorist. I 2009 ble en mann i  Enfield i London stoppet av politiet – han tok bilder av en politibil han mente kjørte uforsvarlig. Samme år blir også den italienske kunst-studenten Simona… Les mer

Mens jeg venter på en respons til klagen min til politiet, merker jeg gapet etter en organisasjon der jeg mener Amnesty burde vært.   Men, en ulempe med å bo i det som har blitt klassifisert som en av verdens beste land, er jo det at mens vi er ute og velmenende prøver å ordne opp i andres saker får vi det for travelt til å samtidig holde øye med våre egne.  Det er kanskje slik det må være; for hva slags mennesker er vi om vi ikke blir opprørte over bruken av åtte år gamle soldater i krig? Bare for å ta et eksempel.
Jeg har sett det før.  Da protestforbudet i England ble iverksatt, hørte jeg heller ikke mye fra Amnesty om akkurat… Les mer

For ett år siden nå, bodde jeg i London, hadde årets første utetennis-match (som jeg selvsagt tapte) etterfulgt av årets første utepils. (Det er noe annet enn minusgradene i Oslo, men det er ikke helt poenget mitt). Av en eller annen grunn falt jeg for tennis. Tennis er gøy. Men, og dette har jeg sagt mange ganger, jeg er muligens verdens verste tennisspiller. Og det er greit. Jeg kan leve med det.
Men har du hørt om Robert Dee? Han saksøker nå avisen Daily Telegraph etter de har omtalt ham som verdens verste. Siden da har han mottatt over 30 unnskyldninger fra mediagrupper over nedsettende omtale. Daily Telegraph kunne sikkert bare sagt at Robert Dee hadde tapt 54 kamper på rad og latt… Les mer

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe særlig om Avatar – andre har allerede gjort det, og gjort det vel.  Men litt kreativitet kan gå langt.
Og selv om Avatar minner oss om mye når det kommer til hva vi er villige til å gjøre for å tilegne oss dyrebare råvarer som olje unobtanium,  og hva vi er villige til å gjøre på bekostning av forvaltning av natur og urbefolkning, er det likevel litt trist at folk engasjeres mer i den fiktive verden enn de gjør i den virkelige.  Det er nemlig ikke mangel på problemer å gripe fatt i på vår egen planet.
Men, sånn er vi nå, vi engasjeres av gode historier og vi kan jo alltid spørre om livet imiterer kunsten, eller… Les mer

Jeg undrer meg over hvordan historien fra i dag vil se ut om 10 år. Om 20 år. Om 47 år.
For 20 år siden ble nemlig Nelson Mandela løslatt etter 27 år i fangenskap. Han var i sin tid klassifisert som en terrorist, og var listet på USA sin terroristliste helt frem til juli 2008.
Apartheid var muligens den første politiske kampen jeg forsto meg litt på. Og det er fullt mulig at jeg husker litt feil her, men jeg synes å huske at det var mer engasjement da, gjennom f.eks aktivt boikott av Sørafrikanske produkter. Men i mellomtiden har vi en annen skamplett i dagens politikk som ikke får samme grad av oppmerksomhet; nemlig Guantanamo Bay og systemet som forvalter det.
Samtiden ser annereldes ut… Les mer

Dette burde vel egentlig gått inn i gårsdagens innlegg – for mens jeg skriver og snakker om ytringsfrihet og blasfemiloven i Irland, blir den danske Muhammed-tegnereren utsatt for drapsforsøk på grunn av Muhammedtegningene som ble trykket i Jyllandsposten november 2005.
Frokosten fokuserer tungt på terrortrussler i Danmark, denne morgenen. Jeg kjenner det danske blodet i kroppen min bruse litt sånn ekstra.
For en debatt er hvorvidt det var et smart trekk av Jyllandsposten å trykke disse tegningene for fire år siden. Men hvorvidt det er lov, er en helt annen debatt. Og det er et viktig skille mellom disse to.
Jeg synes egentlig at dette er litt vanskelig, for den kulturelle polariseringen øker bare videre med slike hendelser.
Fra mitt ståsted var de idiotisk å trykke Muhammedtegningene i… Les mer

Mens jeg holder et øye med Guardians live klima-blogg fra København (ikke noe har skjedd som jeg føler for å hoppe og klappe i hendene over ennå), åpner jeg innboksen min fordi jeg har fått svar på en forespørsel jeg sendte ut fredag.  Svaret er ikke det jeg vil ha (når er det nå uansett det?), og jeg legger merke til at den siste delen av e-posten inviterer meg til å delta i en kampanje.  Invitasjonen ser slik ut:

”By joining XXX you will help us to continue our campaigning to stop any possible YYY involvement in torture …. to halt the introduction of ID cards, to protect the right to peaceful protest, defeat restrictions on free speech, and to

… Les mer

Hun har fått jobben som prostituert til å se glamorøs ut. Hun har fått bokutgivelse og et tv-drama med Billie Piper basert på bloggen sin, men hun kunne altså ikke gå til sin egen bok-launch fordi hun egentlig ikke følte hun kunne si hvem hun var.
Jeg snakker altså om Belle de Jour, som siden 2003 har blogget om livet som prostituert. Og nå, i 2009, med en eks-kjæreste på hogget, har hun valgt å stå frem.  Slik lærer vi det egentlige navnet til Belle, at kvinnen bak henne begynte med prostitusjon for å finansiere doktorgraden sin.  (Fra bloggen hennes lærer vi forresten at, jo, man betaler skatt på inntekten som prostituert – i tilfelle du lurte).
Belle de Jour blogget stort sett med en… Les mer