Det er nesten så jeg kjenner abstinensene allerede. Jeg mener, hva gjorde man egentlig før 1994?

Og, når man ikke har internett å boltre seg på, er kildene man leser og får nyheter fra plutselig ekstremt begrensede. Jeg kan forsvinne ut i Gokk, og for alt jeg vet vil Julian Assange ha blitt sendt til Guantanamo Bay og en ny, hot sak vil ha overtatt mediebildet innen jeg er tilbake.

Utilgjengelig. Huff. Smak på ordet. Utilgjengelig.

Nå det er sagt, er dette selvsagt avhengig av at snøen og reiseforholdene lar oss slippe frem. 
Sånn.

Og det er jo litt fint også, å rømme fra sivilisasjonen for en stund. I verste fall finnes det alltids cafeer med trådløst, hvisker dessuten min indre, fornuftige stemme. Og det gjør det nok.

Så når det er sagt? Tja.

God jul, da vel.

Men det er ikke så enkelt.  Det burde kanskje være det, men det er det ikke. For hva med [fyll inn Bekymring] eller [fyll inn En Annen Bekymring] eller [fyll inn Enda En  Bekymring]?

Så, i et Konstruktiv Øyeblikk finner jeg at jeg skal lage en liste over ok julesanger. Hvem blir ikke i mindre dårlig humør når man får vekk verstingene fra playlisten, liksom?

Problem nr 1. Det finnes nesten ingen tålelige julesanger. Om jeg høres ut som jeg er gammel og gretten, javel, så er det fordi jeg er det. Rett og slett. You caught me.

Listen begynner slik:

Fairytale of New York (The Pogues). 
Og så?  Hm. Ja. Hva så?

Santa baby. Jeg kan leve med den, i alle fall.

Problem nr 2: To sanger er ingen liste. Det er… to sanger.

Så. Jeg hiver på den mer utradisjonelle Give The Jew Girl Toys av Sarah Silverman

Nå har vi tre julesanger.
Det får jaggu meg holde fra noen som heller vil se solen snu enn å åpne gaver.

«You scumbag, you maggot

you cheap lousy faggot,

happy christmas, you arse

I thank god it’s our last»

Og med det gir jeg meg: julen kommer i år også, og jeg er vel sånn noenlunde klar. Uansett går det vel ikke an å la være å like julesanger som inneholder ord som scumbag og maggot?

Så mens togturen glir inn i sin femte time over fjellet, og alt er hvitt og landskapet er fylt av svære grantrær med snøtunge grener, sniker The Pogues seg inn i ørene som en avlastning fra en liten storebror som underholder sine enda yngre søsken med skrik og sprell og bø og hopp.

Det er greit.

A fairty tale of new york er en av de få julesangene som fungerer for meg.

Så god jul. Med ønske om at ungene blir akkurat like sukkerville som de skal, at de voksne ikke stresser for mye, at bikkja ikke pisser på treet, og da særlig ikke samtidig som katten befinner seg på gren nummer fem, at ingen velter stearinlysene, at søskenkranglene ikke involverer skarpe gjenstander i det julen drar mot slutten, og om du trenger litt sånn ørepause så har jeg tatt toget over fjellet, noe som tok en evighet, men som fungerte helt fint fordi telefonen da er uten dekning mesteparten av tiden.

Lovely!

Her er i alle fall et par gaver som ligger et par klikk unna. Og som du ikke trenger å slepe rundt på i en evighet…

i-tunes gavekort. Easy-peasy!

Dataspill – klar til nedlasting. Her er f.eks World of Goo.  Ideelt for dem som likte lemmings, og som liker å bygge ting…

Og snakker de alltid om å komme seg ut i naturen mer? Meld dem inn i turistforeningen…

Men, det jeg egentlig ville begynne å samle litt opp, er bistandsgaver. Her er noen av dem jeg kom på i farten, men det finnes nok mer der ute også:

Kjøp en ku. Eller en gris. Eller en geit eller et esel eller et dusin fruktrær eller et par høner eller en fiskedam, eller, eller, eller til et utviklingsland i Afrika.  Minste gaveverdi er på £5. Og har du ikke råd til en hel ku, kan du spleise.

Kiva er et initiativ som sikter på å motvirke fattigdom gjennom mikrolån til entreprenører med lav inntekt i utviklingsland; du velger selv hvilket initiativ du vil investere i, og når/om personen har tjent inn lånet får du det tilbake og kan investere i et nytt prosjekt.  Hensikten er ikke å leke bank, så du, eller den du gir et Kiva-lån på vegne av, får ikke noe renter på dette. Du tjener altså ingenting. Hensikten er derimot å investere i prosjekter som hjelper utvikling gjennom å fremme økonomisk uavhengighet og øke levestandarden i utviklingsland.

Skolebøker til barn i utviklingsland. Den trenger vel ingen videre forklaring?

PLAN har også en del  symbolske ting du kan kjøpe som gaver om du vil støtte Plan til jul. Litt sent nå, kanskje, men til neste år…?

Siden vi snakker om barn.. hva med en minefri skolevei? Norsk folkehjelp har mange andre bistandsgaver også, så den minefrie skoleveien blir i grunn bare et eksempel.

…

I oppramsingen min finner du noe kommersielt, og noe mindre kommersielt. Men om du fortsatt vil ta på deg skoene og gå og kjøpe noe fysisk til under treet, så har jeg bare en miljøsang jeg kan sende med deg på veien. Så får jeg blandet meg inn i det også.

Her: Tim Minchin: Canvas Bag. (Ja, hemmeligheten ligger i tittelen).  Og god jul!

Løp og kjøp, det er jul
det er jul,  løp og kjøp
løp og kjøp, kjøp, kjøp!

For det er ikke jul
før 10 kilo leker er pakket ut
og bikkja gnager på innpakningspapiret mens
far forstuer ankelen

- snubler
over en gul plastikkleke
laget av barn
for barn!

Men, løp og kjøp!
Det er jul!

For plastleker er kjærlighet
og alle trenger kjærlighet
særlig nå i julen.

Hallo?
Sitter du her enda?
Løp og kjøp!
Salget begynner ikke før i januar!

Første verset ligger på nett og ser slik ut:

“On the first day of Christmas,

a buzzard on a branch.

In Afghanistan,

no partridge, pear tree;

but my true love sent to me

a card from home.

I sat alone,

crouched in yellow dust,

and traced the grins of my kids

with my thumb.

Somewhere down the line,

for another father, husband,

brother, son, a bullet

with his name on.”

Well done Ms Duffy, I say!

Til 26 november klarte jeg det i år.  Det er ikke en ny rekord på noe som helst vis.  Men det gikk til 26 november før kjøpepresset begynte. Før pratet om julegaver begynte. Akkurat det man trenger på en grumsete novemberdag; kjøpepress.

For det er vanskelig nok å forklare folk at jeg faktisk ikke vil ha noe til jul; de tar deg nemlig ikke seriøst. De tror du bare ikke har tenkt over det enda. At du ikke vet hva du ønsker deg. At julen har tatt deg på senga denne gangen også. Og jeg forklarer. Jeg forklarer at For Mange Ting er et samfunnsproblem, at vi lever i et samfunn som mener at Lykke er det samme som Høyt Forbruk, at jeg ikke finner særlig glede i selve tingene, og jeg møter klikking med tungen og et “du vokser det nok av deg og ser meningen med julen en dag og da blir du glad for de nydelige plastikkduppedittene jeg kommer til å legge under treet ditt i år”.  Om noen spør i år ligger konsertbilletter og den slags heller på listen. Vil du bruke penger på meg på tross mine protester, så la oss gjøre noe sammen for dem.

En av de mest rørende gavene jeg har fått var et slitent blad fra en “Big Issue”- selger i London. Det inneholdt en artikkel om beat-poesi han trodde jeg ville like –  han sparte på det i et par uker til vi gikk forbi hverandre på gaten en dag og han ropte for å få meg til å stoppe.  ”Jeg tenkte du ville like å lese denne,” sa han. Og jeg tenkte at det er ikke mange som tenker på sånt, og på mange måter var det en mye bedre gave enn det meste andre jeg har fått.

Enda verre er det å la være å kjøpe julegaver. Jeg tør ikke la være. Jeg frykter vreden og skuffelsen. Istedenfor prøver jeg, enda et år, å legge hodet i bløt og komme opp med kreative julegaver som ikke er det samme som Billig Dritt Fra Kina. Hva gir man til barnet som allerede har alt? Hvorfor skal man gi noe til barnet som allerede har alt?

Men det er disse reglene. Disse normene. Disse forventningene.

Jeg lurer på om det er for sent. Det er i alle fall for sent for i år; de som blir skuffet når de ikke får julegaver skal heller få julegaver. Tidligere har jeg donert penger til fiskedammer i utviklingsland, jeg har kjøpt frukttrær til fattige i Uganda, jeg har kjøpt esler og griser og bier, jeg har kjøpt opplæring i husdyrhold – med varierende respons hos “mottakeren” her i vesten.

I år vet jeg ikke enda. Men jeg ville gjerne presisere at jeg ikke ønsker meg noe til jul. Og at jeg ikke blir skuffet om du faktisk tror  på meg.