Irakgranskningen pågår. I helgen så jeg et intervju med Tony Blair (nei, jeg vet heller ikke hvorfor jeg utsetter meg selv for slikt) der han åpent innrømmer at, selv om han hadde visst at Irak ikke hadde WMDs, ville han likevel ville invadert landet for å fjerne Saddam Hussein, han måtte bare ha funnet et annet argument. Nuvel, er det noen som tror at Tony faktisk trodde at det var WMD å finne der?  Mer info her.

I København går politiet av hektene. Jeg er glad folk blogger om dette, jeg er glad det engasjerer. Noen av kommentatorene jeg har lest på The Guardian sammenligner Købensnuten med Londonsnuten. “Er det dette danskene mener med ytringsfrihet?” spør en annen. Det er et godt spørsmål, men det føles ironisk når det kommer fra Storbritannia.  BBC i går, dekket demonstrasjonene og arrestene – jeg håper at det får dem til å reagerer mer på lignende lover i UK.

I mellomtiden, har klimaforhandlingene kollapset, og deretter begynt igjen.  Disse forhandlingene minner meg om bordtennis… det er klart jeg håper på det beste, men ord er ord; jeg er ikke overbevist.

Neste etappe viser til næringslivets makt. BBC har trukket tilbake en historie om dumping av giftig avfall av Trafigura på elfenbenskysten etter saksøkingstrussler fra Trafiguras advokater. En FN-rapport fra September, viser til at 108 000 mennesker på elfenbenskysten har måtte oppsøke medisinsk hjelp. Jeg kommer til å holde meg godt unna Trafigura…

for dem som har fulgt litt med på alt preiket mitt om krig mot terror, og post-terror-London; Binyam-saken har nå utviklet seg  videre i og med at dens dommere er under hard kritikk. De har tidligere sagt at bevisene på at tortur ble brukt mot Binyam, må offentliggjøres. Nå har Foreign Affairs fått nok, og kritiserer dommerene for “udiplomatisk adferd.”

Jepp.

Jeg har mye å bry hodet med i kveld.