Alt om flinke folk

Litt modellkunst til helgen (nei, dette er ikke en rosablogg)

Hva skjer når vanlige kvinner poserer som modeller? På gaten? På kafeer?
Yolanda Dominguez har lansert “Poses”.  Der vanlige kvinner har blitt bedte om å gjøre nettopp dette — adpotere modellers posering på gaten.
Det hun vil frem til er absurditeten —  både i hvordan media fremstiller kvinnen (tynn, kleshenger, kunstig) og hvordan dette blir i den virkelige verden.
Bare sjekk reaksjonene til folk. (Klandrer dem forøvrig ikke)
Watch this video on YouTube.
The guardian skriver mer om dette.
Les mer

Fra barnesoldat til musiker. Fra Sudan til Oslo.

I serien Mennesker Jeg Møtte, slår det meg at det ikke er alle jeg vil skrive om. Denne, f.eks, kan du jo oppleve selv.
Første gangen jeg hører om Emmanuel, er fra Jay. Vi har drevet med noen aktivist-greier, og har kommet oss til Den Jamaikiske Baren Jeg Bare Finner I Fylla. Og Jay sier “Emmanuel. Du må treffe Emmanuel!”  Jeg forstår at Jay har funnet en ny inspirasjonskilde; øynene hans lyser når han snakker om Emmanuel. Slik går det til at jeg allerede kjenner deler av historien hans når vi treffes noen måneder senere.
Det er en konferanse om menneskerettigheter, i Coventry. De siste årene har jeg jobbet med afrikanske land, eller for å være mer presis, så ankommer jeg Coventry med en rar følelse av… Les mer

Helgens musikk: too sick to pray

Alabama 3. Kjent som A3 i USA for å unngå konflikt med country-gruppen Alabama. I følge Irvine Welsh (“Acid House”, “Trainspotting”, “Ecstacy: three tales of chemical romance”) er dette det eneste bandet han kan danse til om dagen uten kjemisk assistanse. Så det så.
Sikkert mest kjent for “woke up this morning” fra soundtracket til Sporanos.
Men i dag er det Too Sick To Pray som herjer over Grunerløkka, mens jeg tenker på London og alle tiders julefest i regi av… vel, Alabama 3 i romjulen 2008.
Watch this video on YouTube.
Les mer

Google Street View og 1984

Ikke alle er like glade i Google, og med dem, Google Street View.
Da jeg bodde i London holdt de fortsatt på med å kartlegge Londons gater i 3D. Det ble oppslag, etterhvert, da en kvinne brukte Google Street View til å legge frem bevis sin manns utroskap; hun så ham, mente hun, i bilen hans, der han kysset en annen kvinne. Han nektet ikke for det. Men ble forbanne på Google Street View.
Uansett; Tim Minchin har skrevet en sang om Google Street View. Det var egentlig den jeg ville dele.
Watch this video on YouTube.
Les mer

Barnelitteratur som voksen

Til min 25-bursdag gir E meg en bok skrevet av Graham Oakly. Den heter “The Church Mice Spread Their Wings” og er en barnebok fra 1975. Den begynner slik:

Humphrey the Schoolmouse had been reading again, and one pleasant afternoon in Wortlethorpe Churchyard he began to lecture his fellow church mice. “We have become victims of the Rat Race,” he told them, “crushed by the Pressures of Modern Life. Our nerves are being torn to shred in the Mad Struggle for Survival.” At this moment, everyone went indoors for tea.

E får noen rare blikk fra andre i det jeg åpner denne gaven og fniser. Det får så være at de ikke helt forstår denne. Men det er en super gave. Det er noe E har… Les mer

Det sto jo i avisen… (når andre sier det bedre)

Å være litt kritisk skader aldri.
Jeg har tidligere uttalt at jeg ikke liker aviser hvis navn begynner med “Daily”. Det er en grunn for det.  Se under. Låten er basert på overskrifter til the Daily Mail i Storbritannia, og er også en liten påminnelse om hva slags aviser noen av våre journalister bruker som kilder:
Watch this video on YouTube.

Les mer

Is it wicked not to care? Belle and Sebastian

Denne har gått og surret i hodet mitt i et par måneder. Det er en tekst jeg finner mye i,  den bare traff en dag i høst , med et lite smell.
Les mer

Speak out (Lawrence Ferlinghetti)

Speak out.
And a vast paranoia sweeps across the land
And America turns the attack on its Twin Towers
Into the beginning of the Third World War
The war with the Third World
Les mer

i carry your heart with me

Dette.  Dette er en av diktene det tok meg lang tid å like.  Første gang det ble lest for meg, tenkte jeg omtrent “nja… ferdig snart, eller?” men det har nå gått over, og selv om det tok sin tid er jeg i grunnen glad for introduksjonen til Edward Estlin Cummings.  Dessuten er det noe med amerikanere som ikke bruker store bokstaver i diktene sine.  So; here we go:
i carry your heart with me
i carry your heart with me (i carry it in
my heart) i am never without it (anywhere
i go you go, my dear; and whatever is done
by only me is your doing, my darling)
i fear
no fate (for you are my fate, my sweet) i want
no world (for beautiful you are my world, my… Les mer

Årets siste? Muligens.

2009 går mot slutten. Slik ser det ut, fra dette hjørnet, akkurat nå.

Jeg er allergisk mot katter men har blitt sjarmert i senk av en ti uker gammel kattunge som helt sikkert ville satt fyr på seg selv om jeg ikke fjernet den fra varmeovnen i stuen regelmessig. (Den har allerede nesten hengt seg julepynten et par ganger).

Det er 4,5 år siden terrorangrepet i London og ingen granskning har skjedd enda. Har jeg mistet håpet omsider? Har jeg det? Kanskje…? Nei. Nei, ikke helt. Jeg vet ikke hvorfor det henger så fast, det burde vel slippe taket snart?

Våre ytringsfriheter, demonstrasjonsrettigheter snevres inn i den vestlige verden men vi er stort sett så apatiske at vi ikke merker det og det skremmer meg

Min far… Les mer