Yoshimi ruster opp

Det er ikke juli enda, det er bare mai, men femårsdagen til terrorangrepet i London nærmer seg likevel. Juli er nærmere nå enn for tre måneder siden. F.eks. Og se;  2 måneder før femårsdagen — det vil si i morgen — lanseres en terrorkomedie i England.
Jeg er ambivalent.
Filmen heter Four Lions, og handler om — gjett nå — om fire aspirerende terrorister som reiser til London for å utføre et terrorangrep, slik at de selv kan bli martyrer.  Det er en del touchy paralleller her. Det blir ikke bedre av at de velger seg bomber som metode.
Dette gjør meg ikke mindre ambivalent. Ikke i det hele tatt. Det får meg til å tenke “WTF?! Excuse me, but… WTF?”
Organisasjonen Demos hevder at det å… Les mer

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe særlig om Avatar – andre har allerede gjort det, og gjort det vel.  Men litt kreativitet kan gå langt.
Og selv om Avatar minner oss om mye når det kommer til hva vi er villige til å gjøre for å tilegne oss dyrebare råvarer som olje unobtanium,  og hva vi er villige til å gjøre på bekostning av forvaltning av natur og urbefolkning, er det likevel litt trist at folk engasjeres mer i den fiktive verden enn de gjør i den virkelige.  Det er nemlig ikke mangel på problemer å gripe fatt i på vår egen planet.
Men, sånn er vi nå, vi engasjeres av gode historier og vi kan jo alltid spørre om livet imiterer kunsten, eller… Les mer

“Our generation
alienation
have we a soul?”

I det jeg kommer hjem etter en par glass på byen, etter det jeg innser at endelig en fridag i morgen,  i det jeg tenker at den siste uken, de siste ukene, har vært lange og mørke og usosiale,  graver jeg like godt frem 10 år gamle ting  (mer presist; Human Traffic, 1999), som kanskje sier ting bedre enn man gjør selv.
Den er kort. Men enjoy. Du kan til og med synge med om du så føler for det…

… Les mer

USA advarer mot å glemme Irak blant all pratet om Afghanistan.  Det skal ikke være lett å være i krig mot flere land på en gang, tross alt.
Meldingen er klar;  USA bør ikke trekke seg tidlig ut av Irak. De sier det er viktig at de får sjansen til å avslutte det de begynte på i 2003. Weapons of Mass Distraction, om du husker. (Nei, det var forresten ikke en feilstavelse av “Destruction”, det der). Leter de virkelig fortsatt etter dem?
Jeg lurer på om noen trenger en påminnelse om hvorfor vi endte opp i Irak i det hele tatt.  Var det noen som trodde på The Dodgy Dossier og  på at disse våpnene eksisterte?
Filmen In the Loop (som tar for seg et scenario… Les mer

-  et rom full av mennesker som er her for å lytte til ting jeg er vant til å snakke om (global forvaltningsøkonomi, utvikling og etisk handel, litt av en munnfull, jeg vet) holde foredrag om,  ting jeg bryr meg om, om ting jeg jobber med, så om jeg trengte en påminnelse (som man nok gjør i blant) på hvorfor jeg gidder, hvorfor jeg jobber, hvorfor jeg jobber med sånne sære fluffy bunny ting, så får jeg den påminnelsen konsentrert i en dose på tre timer.
Så når jeg ser Let’s Make Money blir jeg kanskje barnslig opptatt av at “hei, Londonscene! Der! Der! Der er kontoret mitt, der!!” og  at “Ja, bra de også nevnte vannforbruk som et ressursproblem, ja” (“ok nikk med, yoshimi, nikk… Les mer

Etter mye frem og tilbake har jeg fått en film tilsent fra Yumiko Hayakawa, og etter enda litt mer frem og tilbake har jeg satt den i DVD-spilleren og sett den.
Filmen heter Brian & Co, Parliament Square, SW1 og fokuserer på Brian Haw sin fredskampanje som har pågått siden 2. juni 2001. Da satte han opp telt på Parliament Square i London, og siden har han bodd der. Det som begynte som en demonstrajon mot sanksjonene mot Irak, har siden utviklet seg til et nasjonalsymbol på kampen for ytringsfrihet i England, en kampanje som stadig blir tynet og presset av nye lover i anti-terrorismens navn.
Det som er det tristeste med hele filmen (i mine øyne) er forøvrig det at denne filmen er… Les mer