Det er som å komme hjem, men samtidig ikke. Fortsatt samme terminal, samme butikker, samme HSBCreklame på veggene. Jeg surrer rundt på Heathrow med tingene mine og går i ett med tapeten, blir inventar, akkurat som alle de andre, og jeg tenker at om jeg skulle vært en sånn forfatter, så skulle jeg sittet her; på AMT Coffee på Terminal 3 der livet bobler over av folk som skal gjenforenes, eller reise hjem, som er trøtte eller oppgira og klare til å oppleve et nytt sted.  Men så ser jeg  de uniformerte mennene i skuddsikre vester med maskingevær. Jeg blir tørr i munnen av synet. Pulsen øker.  Og jeg vet at jeg ikke har kommet hjem lenger. Jeg har bare kommet tilbake.
Novemberkvelden er mildere enn… Les mer

Jeg jobbet en gang med tenåringer i aldersgruppen 14-19 år, i de ti østligste kommunene i London. De var NEETs – Not in Eduction, Employment or Training. Noen hadde kommet ut fra ungdomsfengsel. Noen hadde blitt utvist fra skolen så mange ganger at de bare sluttet å gå. Noen av ungdommene var oppkalt etter alkoholholdige drinker: jeg har jobbet med ei jente som het Tequila, ei som het Chardonnay og en gutt kalt Jack Daniel.
Programmet jeg var ansvarlig for å holde gående, håndterte ca 8000 ungdommer i året. Vi spurte dem en gang hva de ville bli nå de ble voksne? Det var et åpent spørsmål. Målet? Å finne ut hva som kanskje kunne motivere dem. Aspirasjonene deres var ikke dyrlege, astronaut og lærer. Aspirasjonene deres… Les mer

Han kaster. Jeg vet ikke hvor godt han mener å sikte, men tallerkenen flyr gjennom rommet.
Jeg: lent mot stueveggen. Dukker. Tallerkenen treffer veggen, rett over der hodet mitt var, soyasaus renner nedover tapeten. Jeg har ris i håret og på skuldrene. Grønnsaker og glasskår spredt på gulvet.
… Les mer

Siden 2000, har jeg hver høst blitt kalt inn på legekontoret. Der har jeg sittet, med en håndfull andre mennesker, og ventet på å bli stukket i armen med en influensavaksine. Jeg reagerte på dette da jeg flyttet til Storbritannia: at jeg plutselig måtte bli vaksinert hver år. Jeg måtte jo ikke det da jeg bodde i Norge.
“Jeg vil ikke ta den,” sier jeg hvert år.  Logikken min er denne: jeg trengte den aldri før. Jeg har klart meg fint. Jeg er ikke så utsatt,egentlig.
“Klart du vil ta den,” sier sykepleieren. “Du har jo svake lunger, influensa er dårlig nytt for alle, men enda verre for sånne som deg”. Og før jeg rekke å protestere, sitter sprøyten i armen min.
***
Smittefestene for svineinfluensa… Les mer

1. F og jeg begynner veien på det jeg tror er hjemover. Det er halloween; jeg har et likblekt ansikt og sorte klær, jeg har et vampyrbitt på halsen og noen påmalte blodflekker, men lot Vampyren være igjen på festen. Vi rekker akkurat å gå under første broen, da F plutselig bryter ut: har du noen gang tenkt på at kanskje ingenting er virkelig?
2. Klokken er halv tre om natten. Jeg tror jeg ikke forstår hva han egentlig mener med spørsmålet. Jeg sier har du lyst på tequila? og han svarer “ja!”. Og det er faktisk slik, denne kvelden, at jeg har tequila i vesken. Flasken går mellom oss et par ganger. Så oppdager jeg at jeg ikke vet… Les mer

Det begynner en høstkveld i november, 2000. Jeg flykter.
Jeg flykter ned trappen, ut av bygningen og er forbi, bort fra campus, da jeg snubler inn i E, som utbryter “Oi, activist lady,” i det vi omtrent kræsjer inn i hverandre. Og jeg nikker, og skal til og løpe videre da E strekker ut en arm og stopper meg. Sier
“Hva i all verden er galt?”
Hun følger med meg bort til busstoppet, selv om jeg prøver å riste henne av. Vi har snakket med hverandre en, kanskje to ganger før. Jeg sier jeg skal tilbake til rommet mitt i studentblokken, og pakke ned tingene mine og pelle meg ut og finne et annet sted å bo. Nok er nok.
Det er ikke en plutselig reaksjon… Les mer

I 1986 skjedde noe i Yorkshire. Nøyaktig hva som skjedde er jeg usikker på, men det resulterte i at  Mohammed Sidique Khans fingeravtrykk ble holdt av politiet i West Yorkshire. Khan var den gangen 11 år gammel.
Debatter pågår i Storbritannia i dag rundt lovligheten av å holde fingeravtrykkene til mindreårige.  Storbritannia har nemlig sin NDNAD – National DNA Database – som er den største av sin type i hele verden. Den holder DNA og fingeravtrykk av etterhvert større og større deler av Storbritannias befolkning. Det offisielle navnet er UK National Criminal Intelligence DNA Database –  og innen slutten av oktober 2009 var over 10% av Storbritannias befolkning registert – barn fra 10 år og oppover inkludert. Ikke trenger du være siktet for å være registrert… Les mer

Emily James jobber med å lage dokumentaren “Just do it” —  om aktivistgruppene innenfor miljøbevegelsen i Storbritannia. Det er forøvrig ikke bare klimapolitikk og global kapitalisme de sloss mot;  når miljøaktivister i England stemples som ekstremister på linje med terrorister, sloss de derfor også mot selve lovverket og politistyrken i en kamp for det som en gang var en grunnleggende borgerrettighet.
Av disse grunnene er dette også en vanskelig film å lage. Den er ikke ferdig enda. Fordi nevnte grunner i tillegg gjør filmen vanskelig å finansiere.
Men. Her er en smakebit okke som!
Watch this video on YouTube.
… Les mer

Hør, vi bare er sånn. Du plasserer oss i samme rom, og noe som ligger på grensen til galskap er nødt til å forekomme. Denne dagen har vi vært på en “Agatha Christie Murder Mystery” – kveld, der all intekten går til Nok En God Sak.
Venninnen til C kjører oss hjemover. Klokken er sent. Vi skal til meg først, men plutselig roper C “Stopp!” og bilen bråbremser. Det ligger noe i veien. C trodde det var en genser.
”Får du meg til å stoppe midt på veien på grunn av en genser?” kjefter sjåføren. Men før C rekker å svare ser vi at det ikke er en genser. Det er en katt.
Sjåføren sukker, skjuler kanskje litt himling med øynene og går… Les mer

Intet mindre enn 4200 nye lover ble introdusert under New Labour i perioden 1997 til 2010. Mange av disse har ført til begrensinger av borgerrettigheter og økt overvåkning, ofte i anti-terrorismens navn.
Den nye regjeringen i England har nå satt opp et initiativ som heter “Your Freedom”. Nick Clegg ber med dette Storbritannias borgere om å gi innspill til hvilke lover de mener burde oppheves (ikke nye lover som burde legges til) i et slag for participatory democracy.
Initiativet ser på tre hovedtema:
– gjenopprettelse av borgerrettigheter
– opphevelse av unødvendige lover
– redusering av reguleringer for næringslivet.
Jeg lærer en del om rare lover av å skumme gjennom forslagene som allerede har kommet inn. Visste du, f.eks, at i Storbritannia er det forbudt å gifte… Les mer