Yoshimi ruster opp

17. mai. Jeg er 10 år gammel.
Spiller klarinett i skoleskorpset og tar meg ekstra tid med å tørke den etter jeg fikk kjeft for å behandle den dårlig da jeg brukte den som et lekegevær. Det er kanskje derfor jeg er den aller siste til å gå ut av jentegarderoben den dagen. Og når jeg går ut, står han lent mot skolens gjerde, mannen med gul walkman, og sier “Hei, hva heter du?”
Og så begynner han å stryke meg oppetter armene, mens jeg stammer frem navnet mitt, og han spør hva jeg har i kofferten, er det en fløyte, eller en saxofon, eller… mens fingrene går fra armen og opp i nakken, ned langs halsen og ryggen.
“Det er en klarinett,” sier jeg, og liker ikke… Les mer

Verden endrer seg ikke over natten.

Vise ord, sagt til en femtenåring en gang på nittitallet.
Verden endrer seg ikke over natten.
Hører du?
Himler med øynene. Inn på rommet.
På soveromsdøren; tett i tett med klistermerker som er i mot alt:
… Les mer

Julen er over. Nyttårsaften ringer snart på døren, klar til å ta oss med inn i et nytt år, og et nytt tiår. Men 00-tallet har mange uferdige saker å ordne opp i; og minner meg mest om en unge i trassalderen som har rotet til på rommet sitt og overlater til noen andre å rydde opp. 00-tallet avsluttes med mislykkede klimaforhandlinger i København, et Guantanamo Bay som fortsatt er i bruk, og terrorangrep som enda ikke har fått en offentlig granskning, flere år senere.
Og i det nigerianske Abdulmutallab, bosatt i London, blir arrestert forå prøve å sprenge et fly på vei til USA og henviser til Al-Qaida i Jemen, blir det klart at selv om 00-tallet nærmer seg slutten med stormskritt, følger problemene… Les mer

“Our generation
alienation
have we a soul?”

I det jeg kommer hjem etter en par glass på byen, etter det jeg innser at endelig en fridag i morgen,  i det jeg tenker at den siste uken, de siste ukene, har vært lange og mørke og usosiale,  graver jeg like godt frem 10 år gamle ting  (mer presist; Human Traffic, 1999), som kanskje sier ting bedre enn man gjør selv.
Den er kort. Men enjoy. Du kan til og med synge med om du så føler for det…

… Les mer

Det var noe jeg aldri sa til deg.
Nemlig innrømmelsen av at jeg ikke helt forstår deg, selv om, til tider, er det akkurat det jeg gjør; men det er en liten språkbarriere i veien, en generasjonsbarriere i veien, altfor mange liter hav og i tillegg har adressen din plutselig blitt Ukjent. Det er en barriere at du ikke vil jeg skal forstå, at du ikke vil jeg skal vite det som blir glattet over. Men jeg vet. Jeg har forstått. Vi kan bare ikke si det høyt, si det åpenlyst; jeg vet ikke hvordan du reagerer om jeg sier det høyt nok til at du kan høre. Jeg vet ikke om det er da du snur hodet mot veggen og sier at du ikke forstår… Les mer