“Vet du når man er gammel?” spør Spørsmålstegnet. (Hun liker å lære, hun syns nesten alt man forteller er spennende og slår opp om fakta om lava, om sorte hull, og Napoleon med lørdagsgodtet på fanget).  Jeg insisterer på å holde henne i hånden; hun har tilbrakt mesteparten av livet sitt mye, mye nærmere ekvator, har egentlig ikke lekt i snø før og har enda dårligere balanse på isen enn meg. Dessuten er det biler her. Vi går altså ikke fort.
“Nnn….” begynner jeg.
“Jeg vet når man er gammel,” begynner hun ivrig.
Fantastisk, tenker jeg. Nå får jeg “Gammel Dame”-passet mitt påskrevet…
“Når du er 70 år, da syns jeg du er gammel!”
“Å, så flott,” glipper det ut av meg. Da har jeg, tross alt, et stykke igjen.
“Vet… Les mer