Det er så lenge siden jeg har blogget at jeg ikke husket passordet mitt da jeg skulle logge meg inn. Men fredagens hendelser i Oslo sentrum og Utøya vekker både tanker og følelser, og dermed skriver jeg det jeg tror blir denne bloggens siste post.
Jeg kom til Norge fra London i 2009. Jeg hadde – og har- baggasje fra terrorangrepet i London i 2005 da jeg var på t-banen og ble evakuert, og gikk fra evakueringsstedet til kontoret gjennom det som føltes som et London i krig. Jeg begynte å huske ting som tidligere hadde vært et sort hull. Jeg kjente igjen følelser som hadde blitt fortrengt lenge, de så og si hoppet på meg uten å være invitert. Det var noe… Les mer

… men hva visste vel jeg?
1997: Min far sier du burde ta realfag, du kan jo bli lege!
Men jeg vil ikke være lege, det høres ut for en skummel bransje å gjøre feil i.
1997: jeg vil heller bli journalist. Jeg ble ingen av delene. Så plutselig ønsker jeg at jeg i alle fall hadde prøvd meg på medisin likevel, for det lille jeg kan av førstehjelp duger virkelig ikke.
I løpet av en uke kan jeg plutelig mye mer enn jeg noen gang ønsket å vite om fenomenet lungekreft. Plutselig har jeg vokabulær som inneholder ord som “ikke småcellet lungekreft” og oppdager hvor vanskelig det er å finne de rette ordene: “god bedring” virker ikke som det man skriver til noen som ikke kommer… Les mer

Å nei!  Apples leveransekjeder bruker barnearbeid! I-poden min! I-paden! I-phone… eh… shit!
Sånn. Nå som det er sagt (jeg er forøvrig ikke en eplejente selv),  kan vi kanskje gå videre. For at det er barnearbeid i elektroniske duppeditter, visste du vel? Dette har du hørt før!
I går dro den britiske avisen, The Guardian, konklusjonen at  Apples samfunnsansvarsrapporter  viser en økning i barnearbeid når man sammenligner Apples leverandører i 2010 med 2oo9.  Dette kommer ganske tett på forrige “Apple  + barnearbeid = sant”-mediesak, som forøvrig var i februar 2010.  Årlig rapportering har i alle fall en viss forutsigbarhet over seg, om ikke annet…
Men her er greia:
I 2010 utførte Apple flere kontroller hos sine leverandører, inkludert kontroller hos leverandører de ikke hadde besøkt før. Siden… Les mer

I løpet av gårsdagen hørte jeg radiosnutter i en butikk mens jeg egentlig leter etter en lampe.  Om at egyptiske myndigheter håper at demonstrantene snart går lei og går hjem.
Men, i dag giftet to demonstranter seg på Tahrir Sq. I følge twitter, sa bruden at hun hadde holdt til her i to uker;  og at hun ikke kunne forestille seg et bedre sted å gifte seg.
Og ved hjelp av litt gitarspill, bryter mengden ut i sang.
Watch this video on YouTube.

Jeg er ikke overbevist om at de går lei så fort, jeg.

… Les mer

Wikileaks er nominert til Nobels Fredspris.
Reaksjonene er forskjellige.  Fra naivt, til noe som en snøballs sjanse i helvete, til “fredspris, men de er jo ikke akkurat fredelige” til “Men hva med overgrepsanklagene? Skal en kanskje-overgriper få en fredspris, nå har jeg aldri…” (som vi forøvrig kan se bort fra; det er en organisasjon som er nominert, ikke et individ).
Jeg lurer på dette: er det noen som tror de har en sjanse til å få den?
Og det som irriterer mest, er dette:
at om Wikileaks var fra et annet land, men gjorde det de gjør nå innenfor rammene til dette andre landet, som kanskje har en annen religion, et annet styresett, en annen kultur, vel, da hadde de kanskje hatt en sjanse for fredsprisen er politisk
Og… Les mer

I serien Mennesker Jeg Møtte, slår det meg at det ikke er alle jeg vil skrive om. Denne, f.eks, kan du jo oppleve selv.
Første gangen jeg hører om Emmanuel, er fra Jay. Vi har drevet med noen aktivist-greier, og har kommet oss til Den Jamaikiske Baren Jeg Bare Finner I Fylla. Og Jay sier “Emmanuel. Du må treffe Emmanuel!”  Jeg forstår at Jay har funnet en ny inspirasjonskilde; øynene hans lyser når han snakker om Emmanuel. Slik går det til at jeg allerede kjenner deler av historien hans når vi treffes noen måneder senere.
Det er en konferanse om menneskerettigheter, i Coventry. De siste årene har jeg jobbet med afrikanske land, eller for å være mer presis, så ankommer jeg Coventry med en rar følelse av… Les mer

Bare husk at noen barn er mer like enn andre barn. Eller noe sånt.
Du kjenner kanskje denne låten fra TV-serien Weeds. Om du ikke gjør det, bør du se TV-serien Weeds. Men i mellomtiden? Denne kom i alle fall fra Malvina Reynolds først.
Watch this video on YouTube.

(Og ja. Kanskje var det noe annet som burde skrives om. Det får bli en annen gang)
… Les mer

Siste jeg bodde i Norge, gjorde norsk asylpolitikk meg kvalm. Jeg gikk på skole med en – jeg husker ikke lenger hvilket land i Afrika han var fra, men han skulle returneres så snart han ble 18. Han kom til Norge som tiåring. En dag var han borte, og hva som skjedde er det få av oss som egentlig vet.
Da jeg bodde i England, gjorde asylpolitikken der meg kvalm. Yarls Wood immigration removal centre har fått skuespill skrevet med fokus på asylpoltikken og barns historier derfra. Historier om hvordan det er å bo på et slikt senter i sju år, hvordan det er å vokse opp der.
Og nå? Nå er jeg tilbake i Norge, og følelsen jeg har overfor asylpolitikken er fortsatt den samme.… Les mer

Sånn. Jeg har vært, mer eller mindre, borte fra dagliglivet og sivilisasjonen siden 20 desember. I morgen er det tilbake til striskjorte og havrelefse, og det er en overdrivelse å si at jeg gleder meg. Det er muligens til og med en løgn.
Å tilbringe tid i et arabisk-talende land, uten tilgang til internett, gjør at det er mye jeg plutselig ikke lenger får med meg. Det er ikke bare det at vi ikke ser særlig med aviser til salgs her, men de få vi ser er på arabisk.  Jeg forstår ikke arabisk. Sånn er det med den saken. Jeg forstår ikke en gang tegneseriene på arabisk, men det skal være notert at forsøk ble gjort. Jeg finner ut omfanget av opptøyerne i Algerie via en… Les mer

En gang skulle jeg reise verden rundt.
Så skulle jeg ikke det, lenger.  Istedenfor skulle jeg ikke reise mer i det hele tatt. Nok er nok. (Dette var riktignok etter at arbeidsslivet i London hadde kastet meg litt for mye frem og tilbake).
Så begynte jeg å reise for å besøke folk. Og det var bra, igjen.  Jeg gjenoppdager gleden av å Reise til Nye Steder.  Så i morgen bærer det ut, igjen.
I mellomtiden har person nummer 5 i omgangskretsen nettopp annonsert at baby er på vei.  Noen reiser.  Andre stifter familier. Vi har blitt så gamle, plutselig. Hjelpe meg.
Hva kan jeg si?  Ikke mye. Jeg ser på denne
Watch this video on YouTube.
Og er egentlig fornøyd med at vi ikke er i hverandres sko, i… Les mer