Yoshimi ruster opp

Jeg klarer ikke å oppsummere 2011 med andre ord enn død og ufordragelighet; det blir en oppsummering av både det politiske og det personlige. Bloggingen her begynte politisk og ble mer og mer personlig etterhvert. Det var en gode ide, av og til.  Det er umulig for meg å skrive om terror uten at de to glir inn i hverandre.  Men:
Å blogge er litt som å rope i skogen; du vet egentlig ikke hvem som går forbi.  Plutselig er det et par tusen istedenfor et par hundre. Enkelte kan få panikk av mindre.
Jeg er nemlig sånn; jeg kan dø etter å fortelle noe og samtidig dø av å faktisk fortelle det. Jeg vet ikke hvor den berømte grensen går. Ikke egentlig. Men bloggen her har mistet… Les mer