Siste tweet:
Nytt innlegg: Nytt hus! (http://t.co/K4cGfApk) Jan 21, 2012 / 12:38h
Jeg ble litt fascinert av selve konseptet. Spill eller interaktiv kunst, det er ikke så viktig. Men det er definitivt noe som taler til meg der.
Krystian Majewski har laget et foto-basert spill der du dykker inn i hjernen til en traumatisert ung dame som har vært utsatt for en ulykke, og utforsker drømmene hun har på repeat. Det snakk om flere av dem, de henger sammen og du kan gå frem og tilbake og oppdage nye ting. Det er et mer abstrakt enn konkret spill, men kan f.eks oppleves som at du som spiller hjelper henne med å huske, eller hjelper henne med å finne sammenhengen mellom drømmenes fragmenterte biter.
Jeg har ikke spilt dette nok til å kommentere mye på hvor vellykket det er, men spillet kan du selv spille gratis online om du er interessert i å prøve. Hvor presis fremstillingen er av en traumatiskert hjerne tør jeg heller ikke uttale meg om. Men det er uansett interessant å se hvordan drømmene fremstilles og oppleves her.
Konseptet taler definitivt til meg. Det har vel kanskje sine grunner.
Spill er ikke den verste vinkelen å utforske et tema på.
Dette innlegget ble postet søndag, oktober 23rd, 2011, kl. 23.07 og er arkivert i Speaker's corner, Yoshimikronikkene. Det er ingen kommentarer ennå, og du kan følge eventuelle svar gjennom RSS .
© 2009–2012