Yoshimi ruster opp

Jeg blir barnslig oppgiret når Brelson skriver om kunsten å få sitteplass i rushtiden i London. Han skriver riktignok spesifikt om overgrunnstransporten, men min erfaring er at det ikke er forskjellige fra undergrunnen i det hele tatt.

To av stasjonene jeg brukte mye var Kings Cross Station og Waterloo. På Waterloo kommer jeg typisk inn på perrong 1 eller 2 -- derfor skal jeg altså rett gjennom hele stasjonen (omtrent) for å komme meg ut til bussene eller ned til t-banen. Det tar meg ikke så lang tid før jeg lærer dette:

Problemet er mennesker

Problemet er ikke bare mennesker, men at de er overalt. At de ikke alltid vet hvor de skal -- om de skal til tog eller  buss eller t-bane, om de skal innom M&S på veien, eller kanskje kjøpe en Cornish pasty (det er nå 2 år og 5 mnd siden jeg hadde en ordentlig Cornish pasty!), eller om de bare skal møte noen under den store klokken før de tusler tilbake til tavlen og leter etter toget sitt.  De er overalt, de går i forskjellige retninger, i forskjellige tempoer, og du har kanskje fem minutter på deg til å nå forbindelsen din og med mylderet av mennesker går det treigt. I tillegg har du kanskje på deg høye hæler eller annet upraktisk fottøy som gjør det vanskelig å løpe særlig fort.

Å komme seg ut fra perrong 1 på Waterloo station på under fire minutter

Du må gå raskt. Og jevnt. Og bent. Ikke la noen stoppe deg, bare gå, gå, gå, gå for faen, gå! Det er lett å tro at du vil bli måket til side av en forvirret gruppe mennesker som enten har det like travelt som deg, eller som drar på store kofferter og kart og ikke har peiling på hvor de skal- og kanskje blir du det -- men her er greia:

- om du utstråler selvtillit og trygghet på at “Jeg kan komme meg ut herfra i levende livet, jeg har løsningen!” så er det ikke usannsynlig at noen følger etter deg. Sammen er dere sterke. Sammen tiltrekker dere flere som skal samme vei. Sammen blir dere blokken andre passer seg for, mengden de ikke vil  bli låst fast av.  (Problemet kan derimot bli å komme seg ut av blokken du har skapt om det ikke er utgangen du skal til, likevel, men f.eks til platform 22 eller Waterloo East). Skal du reise videre fra Waterloo East er det en historie for seg selv (for nå må du velge mellom perrong A og B, og går du feil -- eller om toget bytter perrong  - noe som slettes ikke er utenkelig, slik at du må gå mot strømmen etterpå, er du plutselig 20 minutter forsinket til der du skulle. Det er sikkert en slik dag de har billettkontroll på begge perrongene også, slik at du må stå to ganger i kontrollkø når du først er sent ute).

Kan jeg få sitteplass? 

Kanskje. Kanskje du kan det. Jeg kommer tilbake til Brelson sitt nydelige innlegg om hvordan få sitteplass i rushtiden. Forbered deg på krig og se her.

Men du bor jo ikke i London…

Nei, jeg gjør ikke det, ikke nå lenger, og det var akkurat denne posten som skulle til for å minne meg på at noen ganger er lille Oslo helt ok!

Jeg kjører en repeat i samme slengen, jeg;

P.S; planen er å dra til London neste måned. Dette kan ansees som en del av forberedelsene.

Be Sociable, Share!

•