Yoshimi ruster opp
Siste tweet:
Nytt innlegg: Nytt hus! (http://t.co/K4cGfApk) Jan 21, 2012 / 12:38h
The kids aren’t all right (Londonopptøyene)
Jeg jobbet en gang med tenåringer i aldersgruppen 14-19 år, i de ti østligste kommunene i London. De var NEETs – Not in Eduction, Employment or Training. Noen hadde kommet ut fra ungdomsfengsel. Noen hadde blitt utvist fra skolen så mange ganger at de bare sluttet å gå. Noen av ungdommene var oppkalt etter alkoholholdige drinker: jeg har jobbet med ei jente som het Tequila, ei som het Chardonnay og en gutt kalt Jack Daniel.
Programmet jeg var ansvarlig for å holde gående, håndterte ca 8000 ungdommer i året. Vi spurte dem en gang hva de ville bli nå de ble voksne? Det var et åpent spørsmål. Målet? Å finne ut hva som kanskje kunne motivere dem. Aspirasjonene deres var ikke dyrlege, astronaut og lærer. Aspirasjonene deres var gangster, WAG og rapstjerne. Hm. Hva kan man gjøre da? Jeg vet ikke om det var det rette, men vi laget bl.a en DJ-skole. Vi håpet det var hipt nok til å få et godt oppmøte.
Det handlet mye om mestring. Om å få bestemme selv. Om å få ting til. Om å få troen på at de også kunne gjøre noe. Utrette noe.
Av og til snakket vi om samfunnet. Om å være en samfunnsborger. Det så ikke ut til å funke. Disse ungdommene følte seg ikke som en del av samfunnet. Samfunnet var noe annet; samfunnet var dem som rottet seg sammen mot dem, samfunnet var dem som ikke ville slippe disse ungdommene inn, samfunnet var Alle De Andre.
Og det gikk ikke bra med alle, de fleste vet jeg ærlig talt ikke hvordan det gikk med, og et fåtall fikk vi rapporter om at hadde gått videre på college. En ble skutt. Bak Lewisham politistasjon. Av en gjeng. Kun lokalavisen dekket det, med en liten notis.
Jeg føler en form for lojalitet for disse ungdommene. Jeg føler de har blitt sviktet. Jeg føler Tequila ble sviktet fra det øyeblikket de kalte henne Tequila. Jobben min var å sette i gang hjelp til dem. Mange ville ikke ha den. Mange ville forsikre seg om at jeg ikke kom fra barnevernet før de i det hele tatt ville snakke med meg. De ville forsikre seg om at jobben min ikke var å sladre til læreren deres, eller å få dem utvist eller enda verre; at vi ikke skulle drite dem ut foran deres venner.
Men. Dette. Betyr. Ikke. At. Jeg. Synes. Vold. Og. Tyveri. Er. Ok.
(Ser du? Jeg sa det til og med i rød skrift. Ser du?)
Vold og tyveri, stjeling fra 11-åringer, å sette andres liv i fare; dette er ikke ok. Uansett hvem du er. Uansett hvor du kommer fra. Jeg unnskylder ikke volden. Jeg unnskylder det overhodet ikke. Det jeg sier er derimot dette;
- kanskje de føler at de endelig mestrer noe. Hvorvidt det har en negativ eller positiv samfunnseffekt er kanskje ikke like viktig for dem.
- kanskje de føler at de endelig blir lagt merke til. At det er på en negativ måte er kanskje bedre for dem enn å ikke bli sett i det hele tatt.
- kanskje de ikke har et konkret budskap.
Kanskje de bare er sinte.
Jeg har venner i London som i begynnelsen var sympatisk stilt overfor disse ungdommene, men som nå ikke lenger tør å gå ut av døren. Sympatien og forståelsen de hadde i helgen er vasket bort nå. Det er godt mulig at politiet bruker sterkere lut nå, i kveld, for å få lagt et lokk på dette. Jeg forbereder meg mentalt på rapporter om økt maktbruk og voldsskader. Jeg forbereder meg mentalt på en kortsiktig løsning som kommer til å øke samfunnsskillet ytterligere.
Det egentlig spørsmålet mitt er “Etterpå”?
Vil noen bygge broer? Hva gjør man egentlig for å løse rotårsakene til dette? For å sette alle bak lås og slå, blir behandling av symptomer når det egentlig er selve sykdommen som må behandles.
Om dette innlegget…
Dette innlegget ble postet onsdag, august 10th, 2011, kl. 17.14 og er arkivert i Speaker's corner. Det er 9 kommentarer, og du kan følge eventuelle svar gjennom RSS .
9 kommentarer
Legg igjen en kommentar
Random Quote
“"Pennen er mektigere enn sverdet" men det er lettere, og raskere, å kutte opp en blyant med et sverd enn det er å fjerne sverdet med en blyant.”© 2009–2012
Hei! Kristine fra VG her. Nå har jeg lagt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, kanskje poster jeg det på Facebook http://www.facebook.com/lesernesvg og twitter http://twitter.com/lesernesvg også
Takk for dette, Yoshi.
Jeg er så glad for å se at det er blitt blåst liv i bloggen din igjen.
I et annet liv, og i en helt annen kontekst har jeg også sett symptomene, og med en viss resignasjon innsett at vi kun skraper i overflaten uten å behandle sykdommen, som du sier.
I disse dager, nå som hverdagen er på vei tilbake, og man så vidt begynner å finne fotfestet igjen og vi snakker så varmt om åpenhet og mer demokrati blir denne formen for ekskludering, enten den er reell eller innbilt, viktige ‘helseproblemer’ vi må ta tak i, i Norge, så vel som på den afrikanske landsbygda. Og i England.
De er sure i de gjør blaffen i alle fordi alle gir blaffen i dem.
Kunne ikke en FN resolusjon komme fort på bane at NATO støtter opprørere og bomber Cameron og andre ledere som han gjør i Libya???? Cameron er bare en overklasse man som ikke forstår sinne fra befolkning som ser ingen vei ut fra fattigdom ,som er glemt i sitt eget land.Og nå vil skytte dem med gummikuller?? De plyndrer riktignok og det er de ødelegger må de betale for.men hvem skal betale prisen at en svart familie har 3 barn og ingen av dem har absolutt ingen sanse for å få en god jobb eller gå på en fin skole i et land der er klasseskille så lett å kjenne på alle kanter som i England?
Takk for kommentarer – og spredning av lenke
I mine nesten ti år i England, skulle det en slik jobb som jeg hadde til for jeg i det hele tatt kom i ordentlig kontakt med en av de andre klassesfærene. Jeg opplevde egentlig at jeg ellers knapt møtte De Andre, hverken oppover eller nedover i klassesystemet. Man handler i forskjellige butikker, gjør forskjellige typer jobber, etc. Det sier ganske mye om hvor vanskelig det er å være et felles samfunn når man omtrent kun ser de som lever likt som seg selv og nesten ikke ser at de andre eksisterer før det braker løs. Det er ofte myter og fordommer knyttet til de som lever på dårlige kår enn seg selv. Og ganske lite kjennskap knyttet på tvers av grensene. Jeg så et program fra London da jeg jobbet med disse tenåringene; det var ungdommer fra overklassen som ble koblet med hver sin uteligger i en uke og skulle leve som dem. Fordommene til de fleste av dem forsvant veldig fort.
Jeg var engang et sånt barn selv om jeg ikke var kallt opp etter alkoholholdig drikke.
Jeg stakk av, bannet verre enn en bryggesjauer, var frekk, voldelig, stjal, drakk og mye mer av det som verre var.
Hva trengte jeg?
Kjærlighet. Ganske enkelt kjærlighet.
Gang på gang bli forsikret om – som vi barn fra slike vilkår sjelden eller aldri har opplevd – om at noen bryr seg om oss. Akkurat som vi er. At noen ser at det kun er en reaksjon på ting som ikke er som de skal være. At noen ser en og bryr seg. Uten fordømmelse, men med forståelse om hvorfor og med forståelse for at kjærlighet kan kurere.
Elsk meg mest når jeg fortjener det minst for det er da jeg trenger det mest.
Hei.
Ville bare kommentere på innlegget ditt da jeg syntes det var et sjeldent, innsiktsfullt et. På en måte kan det som skjer i England sammenlignes med det som har holdt på i Rio De Janeiro i titalls år, i den grad at klasseskiller blir brukt av den kriminelle siden som en rettferdiggjørende faktor. Det er noen ting jeg har lyst til å nevne når det gjelder det og bygge broer etter det her. Løse rotsakene, som du sa.
Jeg vil påstå at Tequila er et utmerket eksempel på hvordan underklassen er et offer for seg selv mer enn noe annet.
‘Kampen mot de rike’ unnskyldningen holder bare ikke hos meg, ikke på noen som helst måte. Dette er folk som i bunn og grunn ikke vil følge sammfunnets regler, og så vil gjøre seg selv til offeret. Man kan også finne intervju med folk som er med på det her, og som du sier så er det at de ser på “de rike” som en slags autoritet de vil kjempe imot, og vise at “de fattige” gjør som de vil.
Og i min mening er det er her hoved problemet ligger, mange mennesker vil gjøre nettopp akkurat det de vil, og uansett status så benytter de denne sjansen. Det ser man når en rik, skoleflink jente stjeler varer for 44k kr. Folk er og blir umoralske, hvert på sitt vis, og ingen til nå prøvde tiltak vil forandre det. Jeg nevnte Rio tidligere, der har den siste løsningen (vold mot vold) blitt prøvd for lengst uten et langvarig resultat.
“Etterpå”?
Ja, det var det da. Frihet og rettigheter er mange menneskers norm, mens ansvar og priviligier er fremmedord for noen av dem. Mange har også overfladiske(materielle) verdier, og da blir det plutselig vanskelig og få til en rettferdig løsning hvis man skal løfte et såkalt klasseskille. Opprørerne vil nyte sosial hjelp og fordelene av våre samfunn, men man vil samtidig være i mot autoriteten som gjør sosial hjelp mulig. Man vil ta og få mye mer enn det man vil gi, i noen tilfeller vil man ikke gi i det hele tatt. Det de ser ut til å ignorere er at folk som har mye penger jobber, og mange av de rikeste har kommet dit helt selv.
Jeg tror ikke noe kan løses uten at disse menneskene forandrer livsperspektivet sitt, og det er deres egen oppgave og ikke ‘samfunnets’. De tar bare feil, rett og slett.
Grunnen til at jeg tillater meg og si det, er at jeg kommer selv fra et hjem der jeg opplevde vanskelige ting som både barn og ungdom, også relatert til materielle ting. Vi hadde lite penger, og som barn syntes jeg det var forferdelig vanskelig på skolen da folk spurte meg om hva jeg hadde fått til jul. Slik er det for mange, de lever på staten, men det er ikke nok for dem. De vil ha mer.
Jeg valgte ikke å stjele, jeg valgte å forandre synet mitt på materielle verdier, og tok til takke med det jeg hadde. Da jeg ble myndig valgte jeg å bruke de muligheter alle mennesker i både Norge og England har, samme hvordan bakgrunn du kommer fra. I et velferdsamfunn er det aldri nødvendig å bryte loven, man klarer seg på det man får, og mens man gjør det er det opp til hver enkelt å komme seg av gata og inn i jobb.
Et familie medlem av meg valgte det motsatte, og har feiret de 3 siste bursdagene sine i fengsel. Det er ikke bare synd for ham, det er synd for de rundt ham. Det hadde vært så lett for ham å gjøre det samme som meg, men han hadde en rotten holdning og følte at “the man” var imot ham og at det var kult og bryte loven. Det er vrangstilt til de tusen, men de holdningene blir mer og mer vanlige blant unge.
Men du har rett, å sperre noen av dem inne gjør ingen ting. Jeg har ingen løsning på det annet enn folk skaffer seg en ansvarsfølelse og moral. Men vi ser vel heller verdenskrig 3 før det skjer.
Folk “azzå”!
Hei, Takk for et flott innlegg – enda jeg ikke er helt enig i alt du skriver. Jeg er selv oppvokst i England. Jeg merker hvordan “alle” de politisk korrekte forståsegpåerne i Norge sier noe sånt som at “dette er typisk for et land med store klasseforskjeller dere svarte behandles dårlig”. Litt som at alle sa at det måtte jo være en islamist som bombet Oslo. Men så var det ikke det. Og det er stort sett ikke svarte som gjør oppgjør i London. Det er flest hvite. Og mange har jobber og studieplasser og mange muligheter – mange betalt av staten! Hittil har lærere, postansatte, studenter, sykepleiere… blitt arrestert! Det er ikke så enkelt som det sies. Når du snakker om at du sjeldent treffer de oppover eller nedover i samfunnet så stemmer det minst like godt – om ikke bedre – i Oslo. I Oslo er det en mye mindre grad av integrering mellom raser enn i London. I London kan du gjerne se middelklasse vennegjenger bestående av hvite og svarte sammen på en pub. I Oslo er utelivet helt segregert. Bebelsen er også enda mer segregert enn i London. Dra på CC vest og se på menneskene… og så til Stovner senter og se… 10 kg forskjell i vekt? 15.000 forskjell i klærne de har på seg? Vi har ENORME forskjeller i Norge… og lite mobilitet. Jeg har også jobbet i både norske og engelske bedrifter og opplevd at norske bedrifter er MYE mer redd for å ansatte “utlendinger” enn engelske bedrifter.
Jeg sier ikke at mye ikke er galt i England og at mye kan forbedres. Men jeg sier at det blir veldig galt å sitte i Norge og si at “dette er på grunn av det forfeeeerdelige klassesamfunnet de har der borte”…
Jeg er enig i det du skriver om – men det er veldig mange av disse som plyndrer som er i jobb og har sine egne penger – hvorfor de blir med på uroen skjønner jeg ikke! Jeg bor selv i London on vet hvordan situasjonen er med gjenger og med disse ungdommene som faller utenfor samfunnet – jeg kan på en måte forstå hvorfor de går amok. Men hvorfor disse voksne menneskene med jobber og egne liv blir med, det forstår jeg ikke! Og nå er det en “petition” som går rundt om at alle disse skal miste sine arbeidsledighetspenger osv, men det gjelder jo ikke alle. Jeg tror ikke det blir noe bedre – disse menneskene trenger straff, de må betale for det de har gjort, men de trenger også utdanning, ettersom de ikke forstår hva som er rett og galt. Håper inderlig dette blir i orden snart, føles veldig håpløst for øyeblikket!
Hei , her kom det mange – og fine kommentarer. Jeg er ikke helt vant til kommentarer med denne dybden, men jeg skal gjøre mitt beste for å svare. Jeg ble plutselig glad for at jeg skrev dette innlegget om man er enig eller ei, for det er interessante betraktninger dere deler her alle sammen:)
Jeanett: flott å høre fra deg!
Francis; takk for interessante observasjoner og omfattende kommentar. Interessant å lese det du kommer med. Glad du deler og tok de valgene du tok! Jeg er enig i at det som må endres er verdier, men det er ikke bare-bare å endre dem over natten.
Arne: tusen takk for flott kommentar. Jeg er egentlig veldig enig med deg. La meg bare understreke en ting: jeg har ikke på et sted nevnt hudfargen til barna jeg skriver om. Jeg har ikke hevdet at dette er diskriminering mot svarte. Jeg skriver om NEETs genrelt her. Min erfaring er den samme som din; at segregeringen i Oslo er verre enn i England på mange vis. Det er sjeldnere at jeg ser vennegjenger med forskjellige hudfarger i, i denne byen enn jeg gjorde i London. Av de tre barna jeg refererte til i teksten her, forøvrig, var to av dem hvite i huden. Av de 8000 jeg referer til, var det også mange andre hvite barn. Ditt andre poeng gir meg noe å tenke på; du mener det er like sjelden at jeg møter folk oppover eller nedover i klassesystemet her i Norge. Jeg vet ikke om det er stemmer eller ei – det kan være at det gjør det. Poenget mitt var egentlig at det skulle en slik jobb som den jeg hadde til, for at dette skillet mellom samfunnsborgere ble så tydelig. Det var noe jeg oppdaget mens jeg bodde i London, jeg så det ikke like tydelig på det lille vestlandet her der jeg vokste opp.. Men det betyr for all del ikke at jeg mener at alt ser perfekt ut når jeg kom hjem til Norge for to snaue år siden heller
Hei Ida; takk for kommentar fra deg også: jeg vil ikke forsvare noen av dem som plyndrer og stjeler.Og jeg tror ikke det jeg skrev over her nødvendigvis gjelder alle som er involvert i det som har skjedd de siste dagene. Men; de siste dagers hendelser fikk meg til å tenke på disse ungdommene jeg jobbet med.