Yoshimi ruster opp
Siste tweet:
Nytt innlegg: Nytt hus! (http://t.co/K4cGfApk) Jan 21, 2012 / 12:38h
Hundepsykologen neste!
“Jeg kan ikke den dagen,” sier jeg. “Jeg skal ta bikkja til psykolog.”
Jeg gremmes nesten når jeg sier det for det høres litt vel ekstremt ut i mine ører, men her er resten av greia; den skal ikke til hundepsykolog fordi det er noe galt med psyken dens. Den skal til hundepsykolog for å evalueres. Det kan være jeg har en fremtidig terapihund i huset.
Jeg har lenge vært fascinert over konseptet terapihund, men jeg visste ikke at de fantes i Norge. Ikke til nylig.
En terapihund kan blir opplært til å være nettopp en terapihund . Hunden blir da spesialtrent til å jobbe med mennesker med fysiske eller psykiske problemer, og får i oppgave å stimulere og kommunisere med pasienter. Den kan besøke (med sin eier, naturligvis -selv en flink terapihund tar ikke bussen alene) sykehjem, eldrehjem, skoler, krisesentre – og, you name it- andre typer hjem der beboerne kan trenge trøsten eller roen man får av å kose og leke med en hund.
Så snublet jeg over NODAT – Norsk organisasjon for dyreassistert terapi. Og så klarte jeg ikke å la være.
Etter et langt nachspiel som resulterte i frokost hos verten og vertinnen, diskuterte jeg dette konseptet med en lege som satt rundt bordet. Hans meningen var at dyrs effekt på helse er undervurdert. Han sier:
“Klapp en hund, og blodtrykket går letter ned”
“Lek med en hund, du blir mindre ensom og deprimert.”
Så. Denne uken skal jeg og den firbente til hundepsykolog. Om det fungerer, skal vi på kurs. Og om det fungerer, skal jeg ta en eksamen. Og så vil jeg ha en terapihund i hus.
Det er mange jobber en hund kan gjøre. Og min erfaring er at hunder ofte liker å ha en jobb. Jeg tenker det er supert om den kan få en jobb som faktisk gavner noen. Hvor mye jobb det egentlig er for en hund, må jeg jo finne mer ut av. Men jeg merker forskjellen; jeg merker hvor positivt det er å ha en skikkelig glad pelsdott i huset. Den har vært hos meg i snart ett år nå. I løpet av den perioden har den også blitt venner med en mann oppe i gaten her; han kommer ut av butikken sin for å snakke med pelsdotten hver gang vi går forbi.
Ja. Jeg tror på det. At hunder gjør psyken godt.
Det er bare å krysse fingrene.
Om dette innlegget…
Dette innlegget ble postet mandag, august 8th, 2011, kl. 20.51 og er arkivert i Yoshimikronikkene. Det er 4 kommentarer, og du kan følge eventuelle svar gjennom RSS .
4 kommentarer
Legg igjen en kommentar
Random Quote
“Illusion is the first of all pleasures.”av Oscar Wilde
© 2009–2012
Åh, så supert at du tar skrittet! Jeg krysser labbene for at Lille Hund får klarsignal.
Takk, jeg håper også at det går! Skjønt, pelsdotten er ikke så modig at det gjør noe – det tok henne nesten et døgn å tørre å spise fra den nye, farlige matskålen – men vi får håpe at den slags mot ikke er så viktig for å være terapihund!
Hehe. Jeg aner ingenting om hva som kreves av terapihunder eller hvordan de vurderes. Men hun skal ikke spise brukerne så det er kanskje like greit at hun synes den nye matskåla er litt skummel?
Krysser fingrene og vi får se
Hun skal heldigvis ikke spise brukerne, men hun skal nok helst ikke være for nervøs. Det pleier hun heller ikke å være. Det er bare denne grusomt skumle skålen, da…