Siste tweet:
Nytt innlegg: Nytt hus! (http://t.co/K4cGfApk) Jan 21, 2012 / 12:38h
“Den som du elsker, skal engang du miste.” av Arnulf Øverland
Den som du elsker, skal engang du miste
trygg er han ikke engang i din favn.
En gang du ser ham, skal være den siste,
og du skal rope forgjeves hans navn.
Kom da ihu:
Du, også du
nærmer dig natten og kan ikke snu.
Veien du går, må du følge til ende,
fører den og gjennom skyggenes dal.
Ingen kan stanse, og ingen kan vende,
ingen kan skånes for tårer og kval.
Gråt eller le!
Vellyst og ve
levner du bak deg som roser i sne!
Hvad kan vel ligne den søvn, som han sover?
Stjerneløs himmel og blikkstille hav!
Uro som naget ham, nu er den over.
Lad ham da fare i fred til sinn grav!
Spør ikke mer,
hvorfor det skjer!
Løvet, det faller, og sneen, den sner.
Dette innlegget ble postet tirsdag, juli 26th, 2011, kl. 20.21 og er arkivert i Speaker's corner. Det er 2 kommentarer, og du kan følge eventuelle svar gjennom RSS .
© 2009–2012
For et fint dikt…
Svært passende i dag…
Jeg leter for å finne det flere steder, men kan ikke finne det noen annnen plass.
Går det fint for deg om jeg bruker det på bloggen min? Passer så fint…
Mvh Lena
Hei, diktet er Øverland sitt og ikke mitt : så bare å bruke!