Yoshimi ruster opp

I serien Mennesker Jeg Møtte, slår det meg at det ikke er alle jeg vil skrive om. Denne, f.eks, kan du jo oppleve selv.
Første gangen jeg hører om Emmanuel, er fra Jay. Vi har drevet med noen aktivist-greier, og har kommet oss til Den Jamaikiske Baren Jeg Bare Finner I Fylla. Og Jay sier “Emmanuel. Du må treffe Emmanuel!”  Jeg forstår at Jay har funnet en ny inspirasjonskilde; øynene hans lyser når han snakker om Emmanuel. Slik går det til at jeg allerede kjenner deler av historien hans når vi treffes noen måneder senere.
Det er en konferanse om menneskerettigheter, i Coventry. De siste årene har jeg jobbet med afrikanske land, eller for å være mer presis, så ankommer jeg Coventry med en rar følelse av… Les mer

Bare husk at noen barn er mer like enn andre barn. Eller noe sånt.
Du kjenner kanskje denne låten fra TV-serien Weeds. Om du ikke gjør det, bør du se TV-serien Weeds. Men i mellomtiden? Denne kom i alle fall fra Malvina Reynolds først.
Watch this video on YouTube.

(Og ja. Kanskje var det noe annet som burde skrives om. Det får bli en annen gang)
… Les mer

Yes I am an angry girl
though hidden in layers of fluffy
I opened the windows, too wide yet again
… Les mer

Siste jeg bodde i Norge, gjorde norsk asylpolitikk meg kvalm. Jeg gikk på skole med en – jeg husker ikke lenger hvilket land i Afrika han var fra, men han skulle returneres så snart han ble 18. Han kom til Norge som tiåring. En dag var han borte, og hva som skjedde er det få av oss som egentlig vet.
Da jeg bodde i England, gjorde asylpolitikken der meg kvalm. Yarls Wood immigration removal centre har fått skuespill skrevet med fokus på asylpoltikken og barns historier derfra. Historier om hvordan det er å bo på et slikt senter i sju år, hvordan det er å vokse opp der.
Og nå? Nå er jeg tilbake i Norge, og følelsen jeg har overfor asylpolitikken er fortsatt den samme.… Les mer

La en ting være sagt: tålmodighet flytter ikke fjell. Tålmodighet kan muligens få deg til å glo på fjell. Så går tiden ut. Og hva gjør du da?
De har kanskje sagt at tålmodighet er en dyd
men hør: 
De prøvde bare å trøste deg.
Ting tar tid, det stemmer.
Men det tar ikke all evighet.
Ingenting tar all evighet
i alle fall ikke ting!
For fra jord har du kommet, til stein skal du bli.
Regelen er den samme
for alle.
Og vann, spør du? Vann former stein
men vannet er ikke tålmodig, vannet  
vet ikke en gang hva det gjør.  Det er en grunn
til at kruttet ble oppfunnet!
Endringer kommer ikke over natten, sier de. Men de sier ikke hvorfor:
det er fordi folk er for tålmodige. 
Som sagt: tålmodighet flytter… Les mer

Sånn. Jeg har vært, mer eller mindre, borte fra dagliglivet og sivilisasjonen siden 20 desember. I morgen er det tilbake til striskjorte og havrelefse, og det er en overdrivelse å si at jeg gleder meg. Det er muligens til og med en løgn.
Å tilbringe tid i et arabisk-talende land, uten tilgang til internett, gjør at det er mye jeg plutselig ikke lenger får med meg. Det er ikke bare det at vi ikke ser særlig med aviser til salgs her, men de få vi ser er på arabisk.  Jeg forstår ikke arabisk. Sånn er det med den saken. Jeg forstår ikke en gang tegneseriene på arabisk, men det skal være notert at forsøk ble gjort. Jeg finner ut omfanget av opptøyerne i Algerie via en… Les mer

En gang skulle jeg reise verden rundt.
Så skulle jeg ikke det, lenger.  Istedenfor skulle jeg ikke reise mer i det hele tatt. Nok er nok. (Dette var riktignok etter at arbeidsslivet i London hadde kastet meg litt for mye frem og tilbake).
Så begynte jeg å reise for å besøke folk. Og det var bra, igjen.  Jeg gjenoppdager gleden av å Reise til Nye Steder.  Så i morgen bærer det ut, igjen.
I mellomtiden har person nummer 5 i omgangskretsen nettopp annonsert at baby er på vei.  Noen reiser.  Andre stifter familier. Vi har blitt så gamle, plutselig. Hjelpe meg.
Hva kan jeg si?  Ikke mye. Jeg ser på denne
Watch this video on YouTube.
Og er egentlig fornøyd med at vi ikke er i hverandres sko, i… Les mer

Siden 2000, har jeg hver høst blitt kalt inn på legekontoret. Der har jeg sittet, med en håndfull andre mennesker, og ventet på å bli stukket i armen med en influensavaksine. Jeg reagerte på dette da jeg flyttet til Storbritannia: at jeg plutselig måtte bli vaksinert hver år. Jeg måtte jo ikke det da jeg bodde i Norge.
“Jeg vil ikke ta den,” sier jeg hvert år.  Logikken min er denne: jeg trengte den aldri før. Jeg har klart meg fint. Jeg er ikke så utsatt,egentlig.
“Klart du vil ta den,” sier sykepleieren. “Du har jo svake lunger, influensa er dårlig nytt for alle, men enda verre for sånne som deg”. Og før jeg rekke å protestere, sitter sprøyten i armen min.
***
Smittefestene for svineinfluensa… Les mer

1. Det bombes i Moskva og et forsøkt terrorangrep skjer i Stockholm. I Manchester er det forsøkt terrorangrep på et handlesenter, og i juli 2010 eksploderer media er hjemme med informasjon om et planlagt angrep linket til Norge. Jeg tenker at jeg snakker for mye om terror. Men ingen av disse er hendelser jeg bare dikter opp for å ha noe å si. Nye scener fra Primtalldagen materialiserer seg i hodet mitt etterhvert som avstanden til London øker. Enkelte ting er det kanskje like greit å ikke huske.
2. På et eller annet tidspunkt slutter jeg å sove. Sommerens tre beste sovenetter er under åpen himmel i marka. Jeg sier at det bare en fase. Det går tre måneder. Jeg får en diagnose. Jeg liker… Les mer

“Er det en hannhund?”
“Nei, det er en tispe.”
“Hva?”
“Det er en tispe!”
“Men det kan jeg jo da se! Jeg spør; er det en hannhund?!”
“Nei.”

Notes to self:
1.Tispe er nå introdusert som ny hunderase på Jylland.
2.Tispe, i norsk forstand, på dansk er tæve.
3. Tispe og tæve er sannsynligvis ikke de ordene jeg kommer til å trenge igjen med det første.

… Les mer