Yoshimi ruster opp

“Snakker du engelsk eller norsk?”
“Ja. Jeg mener – begge deler.”
“Så da vet du hva som står på genseren din?”
“Eh…” 
*se ned på genseren sin*

Jeg hadde ærlig talt ikke tenkt noe særlig på antrekket mitt da jeg hoppet i fillene mine; det er søndag og jeg har på meg en kombinasjon av det som passer været og som er rent etter en helg borte. Vel. Genseren min deler utsagt med Vivienne Westwoods button  som ble laget for borgerrettighetsorganisasjonen Liberty. Genseren har fredsduer på seg, til og med. Fredsduer, og teksten: “I’m not a terrorist. Please don’t arrest me”,basert på historien til David Mery; arrestert under Storbritannias anti-terrorlovgivning på grunnlaget at han “så mistenksom ut” i 2005.

David hadde, eller har, en pin med samme budskap, forresten. I 2008 ble han bedt av flyplassansatte i sikkerhetskontrollen om å fjerne den. Og i 2010 fikk jeg beskjed om å dekke meg til av samme grunn.

Så: 
Jeg går gjennom kontrollen.
Jeg tar av meg sko, jeg scanner laptop, jeg er så fredelig og pliktoppfyllende at det er sikkert er litt kvalmt. Og jeg går gjennom kontrollen, og jeg piper ikke i den, og laptopen kommer ut på andre siden etterfulgt av veske og sko og mens jeg prøver å få samlet alle eiendelene mine igjen, kommer en sikkerhetskontrolldame bort til og meg spør om jeg snakker engelsk eller norsk, mens hun studerer teksten på brystet mitt.

Skal vi ta den igjen? Bare for sikkerhets skyld?
“I’m NOT a terrorist. Please don’t arrest me.”

Hun sier at jeg ikke bør reise med den teksten skrevet på meg. At det er dumt om jeg gjør det; man flyr ikke med sånt, hallo, er jeg litt tilbakestående, eller? Og jeg er blir såpass perpleks at jeg ikke får sagt det jeg vil si:

a) at sist jeg sjekket var det ingen forbud mot politiske utsagn på gensere i Norge
b) at det står “Not” foran terrorist. Ser du det? Not a terrorist. Not! Jeg har to fredsduer på genseren. Er det virkelig skummelt? Ingen har sett redde ut rundt meg, hvem er det jeg skremmer? 
c) at jeg dessuten har blitt scannet. Og eiendelene mine har blitt scannet. Hvor er trusselen jeg utgjør?
d) at flyplassen ikke har gitt meg instrukser om kleskode; kanskje det er på tide at de begynner å gjøre dette…

Men, nei. Jeg var ikke forberedt. Så jeg sier “eeh…” og tar lydig på meg en jakke, og innen et par minutter har gått skulle jeg ønske jeg kunne skru tiden tilbake.  Slik går det man når man ikke ser på hvilken svart genser man tar på seg.

David Mery ser derimot ut til å håndtere slike hendelser mye bedre. Og det lille skiltet som er avbildet her?  Jeg har sykelig lyst på et sånt! No kidding.

Be Sociable, Share!

•