Yoshimi ruster opp
Siste tweet:
Nytt innlegg: Nytt hus! (http://t.co/K4cGfApk) Jan 21, 2012 / 12:38h
de små tingene i livet (snapshot 20/07/10)
“Du ser trist ut,” sier damen bak disken – jeg har nettopp bestilt en mocca, og ikke sagt stort mer enn at det er en mocca jeg gjerne vil ha.
Det viser seg at dette ikke er en hvilken som helst mocca, heller. Den tar tid å lage. Lengre tid enn man ville antatt, i alle fall, men det er greit, musikken er behagelig her og det er ingen steder jeg absolutt må være akkurat nå uansett. Og når moccaen finner veien bort til meg har den sjokoladeklumper som former to øyne, en nese og en munn.
“Jeg fikk ikke til å lage hår,” sier damen, nesten unnskyldene. “Jeg prøvde å lage et smilefjes til deg!” (Det er noen sjokoladestreker over øynene som er begynnelsen på håret). ”Samme kan det være med håret. Det der er et smilefjes!”
Små ting. Av og til. Veldig små ting.
Som at mocca med smilefjes smaker bedre enn mocca uten.
Om dette innlegget…
Dette innlegget ble postet tirsdag, juli 20th, 2010, kl. 19.29 og er arkivert i Yoshimikronikkene. Det er 2 kommentarer, og du kan følge eventuelle svar gjennom RSS .
2 kommentarer
Legg igjen en kommentar
Random Quote
“I'm good at love, I'm good at hate, it's in between I freeze...”av Leonard Cohen
© 2009–2012
Jeg tenkte en stund at det måtte være ekte kjærlighet som fikk barristaen i kaffebaren på Blindern til å lage smilefjes i moccaen. Det hjalp så klart at han så ut som guds gave til kvinnen. Eller kanskje han egentlig ikke gjorde det. Kanskje det bare var…smilefjeset som gav han noen ekstra stjerner i margen. Han fikk meg i hvert fall til å trosse snø og kulde og stavre meg over plassen, til akkurat den kaffebaren en god stund.
Det var bare det. Jeg aner ikke hva han het og hvor han ble av. Kanskje er han der fremdeles. Kanskje det var jeg som en dag bare sluttet å trosse kulda? Uansett. Det er de små tingene. Og mocca smaker helt klart bedre med smilefjes.