Yoshimi ruster opp

Bølgene kaster grønt gørr inn på stranden. Tang, tare, alger -- jeg vet da ikke, jeg har vært borte for lenge, det er ikke mye kystjente igjen i meg nå, jeg tviler på at jeg i dag kunne styrt en båt inn i sikkerhet om jeg ble plassert bak roret. Men grønt er det. Og sleipt.

“Det er ikke så kaldt,” påstår jeg. Det er tross alt juli. Går akkurat der sanden er hard og våt, og bølgene med jevne mellomrom finner tærne, anklene og, en sjelden gang, deler av leggen. Og det blir kaldere etterhvert som solen lar seg skli lenger og lenger ned mot havet, og vinden ikke mildner i prosessen.

”Tir Na n’Og,” het den nærmeste puben i London. Den hadde biljard, og irsk øl og knirkete tregulv; akvarium, fotballflagg, ski på veggene, gamle bøker om Sovietunionen, en fele dinglende fra taket sammen med et par fiskestøvler, og hver eneste lørdag var det jam session etterfulgt av og levende irsk folkemusikk.

På norsk blir det Tir N’a Noir. For å komme dit, må man reise vestover. Men stirrer jeg utover havet herfra, vet jeg ikke en gang hvilken retning jeg stirrer i. Det kan være det samme. Tir Na N’Og er en myte. Tir Na N’Og finnes ikke her. Det er i alle fall ikke i gangavstand fra denne lille biten av kyst; hverken til stedet eller puben jeg kjenner så godt.

Men havet her minner meg om en ting. Drømmen om frihet. Drømmen om å bare kunne kaste seg i en båt, eller på en hesterygg om man kunne ri, og dra et sted. Jeg liker havet. Jeg liker vann. Det er temperamentsfullt, jada, men det bærer deg til steder. Som holmer med badestrender, eller krabbe, eller nye fjellknauser, eller grønne flekker som Tir Na N’Og som er en evighet unna VGs overskrifter om terrorisme og den såkaldte rødgrønne regjeringens asylpolitikk, en evighet unna trafikkmas og alle andre lenker som fester deg til samfunnsstrukturer du aldri en gang var enig i å sette opp.

Uansett hvor du går kommer lenkene og tar deg. Før eller siden, gjør de det. Den ene heter mandag. Og kommer minst en gang i uken. En annen heter Folkeskikk. Det er den som gjør at du bør stoppe opp på gaten og bedrive smalltalk når du egentlig føler for å gjøre noe annet. Og det finnes flere. Lenkene finnes i fleng.

Så jeg setter på denne.

Fordi den sier det bedre enn meg, i alle fall. (For jeg liker heller ikke gjerder).

Forresten; Jeg har ikke lyst etter krabbe siden nittitallet, oppdager jeg, når jeg kommer innendørs og har grønt gørr rundt leggen. Jeg må gjøre noe med det.

…

Teksten til sangen over er forøvrig her

Don’t fence me in

Wildcat Kelley, lookin’ mighty pale,
was standin’ by the sherrif’s side
and when the sherrif said “I’m sendin you to jail,
Wildcat raised his head and cried

Oh, give me land, lots of land under starry skies above,
Don’t fence me in.
Let me ride through the wide open country that I love,
Don’t fence me in.
Let me be by myself in the evenin’ breeze,
listen to the murmur of the cottonwood trees,
Send me off forever but I ask you please,
Don’t fence me in.

Just turn me loose, let me straddle my old saddle
Underneath the western skies.
On my Cayuse, let me wander over yonder
Till I see the mountains rise.
I want to ride to the ridge where the west commences
gaze at the moon till I lose my senses
I can’t look at hobbles and I can’t stand fences
Don’t fence me in.

Wildcat Kelley, back again in town,
was standin by his sweethearts side,
and when his sweetheart said “come on let’s settle down,

Wildcat raised his head and cried

Oh, give me land, lots of land under starry skies
Don’t fence me in.
Let me ride through the wide open country that I love,
Don’t fence me in.
Let me be by myself in the evenin’ breeze
listen to the murmur of the cottonwood trees
Send me off forever but I ask you please,
Don’t fence me in

Just turn me loose, let me straddle my old saddle
Underneath the western skies
On my Cayuse, let me wander over yonder
Till I see the mountains rise.
I want to ride to the ridge where the west commences
gaze at the moon till I lose my senses
I can’t look at hobbles and I can’t stand fences
Don’t fence me in.

- Cole Porter

På Yoshimis språk kan dette oversettes til en ting: Bruk Sommeren Vel!

Be Sociable, Share!

•