Yoshimi ruster opp

Svetteperler i pannen. Sild i tønne, altfor trangt. Overbefolket. Dårlig luft blir dårligere. Svette ut av knehasene. Oksygen. Trenger oksygen. Vannflasken er tom. Utenfor vinduet; mørke tunnellvegger. Vått og salt hår, svettevått hår. Dehydrert. Kommer aldri til å ta t-banen igjen, jeg sverger. Jeg kommer uansett til å besvime før sjansen byr seg.

Gir faen i hvor jeg er; på hvilken linje, under hvilken gate. Må ut, rett og slett. Må bare ut. Nå. Må ha vann. Må ha luft.

Men dørene forblir lukket. Tunnellveggene glir ikke over i perrong og utgang. Og snart gir bena etter.

Snart.

*

Det går feil vei – toget rygger.Toget rygger langsomt.
Toget stopper.
Toget rygger.
Toget stopper.

Høyttaler knitrer. Og så kommer stemmen. Så kommer stemmen høy og kommanderende:

«EVAKUER NÅ!
EVAKUER NÅ!
EVAKUER!
EVAKUER!
EVAKUER!»

De evakuerer oss, nå.

Kramper i anklene. Pusten er overfladisk, når ikke ned i lungene. Metallriller mot fotsålen. Ekko av tramping. Hyl i ørene. Lyden av stiletthæler mot trappetrinn. Blinkende taklys.

Spør hva som skjer?
Svaret: «Kom deg ut! Nå!»
Hva kan være så farlig?
Svaret: «Kom deg ut! Nå!».

Det er varmt her. Noe gjør vondt.

*

Skarpe hyl i luften. Blinkende metall i synsfeltet. Lyden av gråt, lyden av kjefting, lyden av egne hjerteslag i ørene.  Utenfor; et hav av mennesker presser på – de vil inn dit vi kommer ut;  det er avsperringene mellom oss som hindrer dem i å trampe oss ned på vei ned til t-banen.  Usikker på hvorfor jeg er på feil side, hvorfor avsperringene er der, men det finnes ingen å spørre. Det finnes ingen med svar. Dessuten fungerer ikke hjernen min lenger.

Det mumles om strømbrudd.

Blir usynlig. Kryper under avsperringen, ut til massen. Glir inn i massen, sloss meg gjennom massen, for den vil fortsatt inn fra dit jeg kom ut.

Ukjent strøk, vet ikke helt hvor dette er, bare ca. Bussene stopper ikke. Vasser, virrer, går. Varm asfalt mot en fotsåle.   Hvordan ble skoen borte? Hopper på buss, den går et par stopp før den kjører i feil retning.

Hopper av buss. Går. Vil amputere bort hele foten og bli kvitt den.

Flere skrik i øregangene, blinking i øynene.  Sollys i metall.  Gråt, kaos og sirener.  Krisetepper, sotete ansikter. Svette bak knærne, svette i pannen. Solen brenner, byen brenner.

Noe gjør vondt et sted.

*

To trinn. Kjent dør. Trekker pusten, tar meg sammen. Går inn, faller sammen.

Spørsmålene hagler.
«Er du ok?»
Sier «ja». Mener i alle fall å si ja. Tror jeg sier ja.
«Hvor har du vært?»
«Har du blitt evakuert? Hva har du sett?»
«Hvor var du?»
Hender på skuldrene. Rister.
«Hva har skjedd med foten din?»
«Hører du oss?»
«Du må snakke! Si noe! Vis oss at du er her!»

«Vann.» Men det første ordet sitter fast. Ingen hører at det slippes ut, det kommer helt uten lyd. Mottar te med honning, ikke vann. Resepsjonisten sier det hjelper mot sjokk.
«Er du i sjokk?»
«Nei.» Det andre ordet kommer automatisk. Det er 37 grader: For varmt til te, for vamt til sjokk.

«Hvor har du vært?»
«Hun svarer ikke… gi henne et kart.»
«Kan du peke på hvor du har vært?»
Peker taust; men kartet viser streker og papirgater. Kartet viser verden over bakken, ikke under.
Spørsmålene stopper ikke . Spørsmålene hagler. Spørsmålene hagler stemmen, og evnen til å svare, langt bort.
«Var du der? Så du bussen?»
«Så du hva som skjedde med bussen? Du må snakke, kjære deg, du må si noe.»
(Men jeg vet ikke hva jeg skal si, jeg vet ikke hva jeg har sett. Ingenting virker)

Varm te i sommervarme. Svelger. Slipper alt ut på en gang:
«Strømbrudd? Er det liksom et strømbrudd? Jævla fuckings t-bane! Mobilen er hjemme, jeg glemte den, og jeg trenger vann og hva faen er det som skjer der ute?”

Ingen vet hva de skal svare.  Setter teen ned, brøyter meg forbi; det er helt greit; D har kommet nå, de har noen andre å kaste seg over.

Finner pulten, finner PC, finner internett. BBC Worldwide har tre nøkkelord:
«Bomber, buss og bane».

Deretter begynner media å fylle inn hukommelsens manglende hull. Jeg oppdager etterhvert at det er mange av disse.

***

(egentlig hadde jeg ikke tenkt å blogge noe i dag)

Be Sociable, Share!

•