Yoshimi ruster opp

Noen ganger er det greit å ikke tenke. Den dominerende lyden i leilgheten her lyden av brun tape, i det jeg pakker ned ting som jeg, for ca et år siden, pakket opp, og jeg tenker på rommet mellom nå og da, det som endret seg eller på det som ikke gjorde det.
Noen ganger. Best å ikke tenke. Bøkene i bokhyllen er stort sett de samme. Men det var ingen kindle der for et år siden.
Han spør, kommer du til å savne dette stedet? Jeg sier nei. Vel, kanskje verandaen, litt. Men dette stedet var alltid til låns. Jeg pakket aldri ordentlig ut en gang. Det var aldri meningen å bli. Det er sjeldent meningen å bli. Man blir mer tolerante for bokser… Les mer

CPS skal, som de fleste andre organer drevet av styresmaktene, beskytte sine borgere. The Crown Prosecution Service (CPS) skal gå til rettssak på vegne av sine borgere.  Likevel ser nyere historie slik ut: i løpet av fem år har to Londonborgere blitt drept av politiet der, og CPS, til med samme mann innenfor CPS, hindrer tiltale mot individene i politistyrken som sto bak. Begge gangene.
Den ene har du vel hørt om: Jean Charles de Menezes, rørlegger, brasiliansk. Skutt av politiet på Stockwell stasjon 22 juli, 2005.  Politiet sa han gikk med en tykk og klumpete jakke, og at han var en terrorist. “Vi har skutt en av terroristene,” runger det ut gjennom London  - som fortsatt er i kaos etter bombeangrepet 7 juli og det… Les mer

Man kan undres over om sprekkene i koalisjonen mellom de konservative og liberaldemokratene i England kommer til å føre til store rifter som det blir vanskelig å reparere. En ting er i alle fall sikkert;  med statsminister Cameron i utlandet, ser ikke riftene ut til å minske.
Tidligere denne uken uttalte vise-statminsiter Clegg at Yarl’s Wood interneringssenter skal nedlegges . Yarl’s Wood er stedet man uttaler med gru i stemmen. Ca 1000 barn holdes der i året. Internering av barn har vært en sak lenge, men det mangler ikke på historier om forsømming og dårlig behandling av voksne heller. Skuespillet “Motherland”, første gang satt opp i 2008, forteller virkelige historier fra Yarl’s Wood. I pausen ville jeg helst rømme bort fra hele elendigheten.
Så det… Les mer

“Du ser trist ut,” sier damen bak disken – jeg har nettopp bestilt en mocca, og ikke sagt stort mer enn at det er en mocca jeg gjerne vil ha.
Det viser seg at dette ikke er en hvilken som helst mocca, heller. Den tar tid å lage. Lengre tid enn man ville antatt, i alle fall, men det er greit, musikken er behagelig her og det er ingen steder jeg absolutt må være akkurat nå uansett.  Og når moccaen finner veien bort til meg har den sjokoladeklumper som former to øyne, en nese og en munn.
“Jeg fikk ikke til å lage hår,” sier damen, nesten unnskyldene. “Jeg prøvde å lage et smilefjes til deg!”  (Det er noen sjokoladestreker over øynene som er begynnelsen på håret). ”Samme… Les mer

Til min 25-bursdag gir E meg en bok skrevet av Graham Oakly. Den heter “The Church Mice Spread Their Wings” og er en barnebok fra 1975. Den begynner slik:

Humphrey the Schoolmouse had been reading again, and one pleasant afternoon in Wortlethorpe Churchyard he began to lecture his fellow church mice. “We have become victims of the Rat Race,” he told them, “crushed by the Pressures of Modern Life. Our nerves are being torn to shred in the Mad Struggle for Survival.” At this moment, everyone went indoors for tea.

E får noen rare blikk fra andre i det jeg åpner denne gaven og fniser. Det får så være at de ikke helt forstår denne. Men det er en super gave. Det er noe E har… Les mer

The Leaky Foundation har omtrent diagnosert menneskene som den bipolare apen: dratt mellom kjærlighet og krig.Våre nærmeste slektninger, sier de, er sjimpansen (som du nok har hørt om) og bonoboen (dvergsjimpansen) som du kanskje ikke kjenner like godt til. Spørsmålet som ble stilt, og som motiverte meg til å sjekke rundt litt, var dette: hvilke egenskaper deler vi med våre nærmeste slektninger?
Vel. Sjimpansen kan være ekstremt aggressiv (den slår bl.a sine seksualpartnere) og  organiserer seg deretter: 15 av oss, 3 av dem? Ok, vi går til angrep! Og jeg mener angrep; her er det ikke snakk om å bare stjele et par sjimpansedamer, eller et par sjimpanseunger, eller jage vekk flokken som er der. Sjimpanse-sjimpanse-vold kan være dødelig, og etter å ha lest… Les mer

Bølgene kaster grønt gørr inn på stranden. Tang, tare, alger — jeg vet da ikke, jeg har vært borte for lenge, det er ikke mye kystjente igjen i meg nå, jeg tviler på at jeg i dag kunne styrt en båt inn i sikkerhet om jeg ble plassert bak roret. Men grønt er det. Og sleipt.
“Det er ikke så kaldt,” påstår jeg. Det er tross alt juli. Går akkurat der sanden er hard og våt, og bølgene med jevne mellomrom finner tærne, anklene og, en sjelden gang, deler av leggen. Og det blir kaldere etterhvert som solen lar seg skli lenger og lenger ned mot havet, og vinden ikke mildner i prosessen.
”Tir Na n’Og,” het den nærmeste puben i London. Den hadde biljard, og… Les mer

Svetteperler i pannen. Sild i tønne, altfor trangt. Overbefolket. Dårlig luft blir dårligere. Svette ut av knehasene. Oksygen. Trenger oksygen. Vannflasken er tom. Utenfor vinduet; mørke tunnellvegger. Vått og salt hår, svettevått hår. Dehydrert. Kommer aldri til å ta t-banen igjen, jeg sverger. Jeg kommer uansett til å besvime før sjansen byr seg.
Gir faen i hvor jeg er; på hvilken linje, under hvilken gate. Må ut, rett og slett. Må bare ut. Nå. Må ha vann. Må ha luft.
Men dørene forblir lukket. Tunnellveggene glir ikke over i perrong og utgang. Og snart gir bena etter.
Snart.
… Les mer

1998:
“Når du blir voksen, hvordan bor du da?”
“Samme det, bare jeg kan ha et legorom!”
Et alternativt svar kunne vært  i en loftsleilighet, på Bourboun Street, New Orleans, med en skrivemaskin, men legovarianten virket altså litt mer realistisk.
1987
jeg maser på min tenåringsonkel om å leke med lego. Han forstår ikke. Han sier “vi bygger lego! Dessuten er han forelsket, tror vi.  Det er i alle fall det broren hans sier.  Jeg maser om å leke med lego. “Værsåværsåværsåsnill!” Og til slutt gir han etter. Han sier “ok, vi leker krig!” Jeg er forvirret. Jeg sier “hvordan leker man krig med lego?” og han sier “slik!”. Han deler opp alle legomennene i to hauger, jeg får den ene haugen og så sier han “nå!“. Han… Les mer

For fem år siden i dag våknet jeg opp og var allerede i skyene. Det var søndag, 3 juli, 2005. Jeg var solbrent, men det gjorde ingenting.
Vi skulle avskaffe fattigdom med små, hvite plastikkarmbånd, og jeg hadde Pink Floyd i blodet fra gårsdagens Live 8-konsert i Hyde Park. Billettene hadde blitt vunnet et par uker tidligere, og det hadde tatt meg en stund å forstå at de faktisk var ekte, men det var de, og dagen etter var verden faktisk litt rosa. Den var Pink. Som i Pink Floyd Live.
Avisene skriver så blekket omtrent renner nedover PC-skjermen. Avisene trykker overskrifter som ”I read the news today, oh boy”, ”Blowing in the wind” og “London Calling”. Jada, journalistene har blitt bitt av samme basillen:… Les mer