Yoshimi ruster opp

“Nei,” sier han strengt. “Du får ikke drikke spillerne før du har lært deg hva en offside er, geddit?!”

Den Vordende Skuespilleren har stilt opp ølflasker på kjøkkenbordet; de representerer fotballspillere,  en 20-pence er ballen. Problemet ligger her; jeg finnes ikke fotballinteressert. Jeg eier ikke fotballkunnskap. Jeg gjør ikke det. Jeg nøyer med meg å heie på dem med de kuleste fotballdraktene, eller de som kommer fra landet det er vanskeligst å stave.

Men jeg har etterhvert veldig lyst på øl. 
“Offside?” spør Den Vordende Skuespilleren og flytter på en ølboks og mynten. Jeg vettdafaen.
“Ehh…”

Han setter inn nådestøtet; han bytter ut mynten med en sjokolade. Og så prøver han igjen. 
“Offside?”
“Eh.. ja?”
“Nei!”
“Ølen blir varm,” mumler jeg.
“Da får du skjerpe deg litt, da,” svarer han.

No mercy.  Som eneste hunkjønn i dette huset, er det absolutely no fucking mercy.  VM nærmer seg. De kan rett og slett ikke ha noen som ikke forstår seg på noe så banalt som offside boende i dette huset under VM.  Jeg sier jeg kan lage bananbrød. Det hjelper ikke. Jeg skal lære offside og se fotball, minst en kamp. Han er overbevist om at om jeg bare ser en kamp, vil jeg også bli bitt av fotballgalskapen.

Jeg har lært en ting.  Dette er visstnok ikke helt rett;

…. mens nå, derimot,  nærmer vi oss:

Jeg får til slutt øl. Og sjokolade. Vi ser en kamp. Jeg følger nesten med. Jeg følger med, innimellom,  i alle fall. Jeg fikk i alle fall med meg at laget jeg visstnok burde heie på vant, og at det er flere kalde øl i kjøleskapet.

Likevel. Så går sesongen over, folk blir normale mennesker igjen. Vi snakker ikke mer om offside; vi spiller poker istedenfor.

Det blir 2010. Jeg bor i Norge, plutselig. VM kommer. Fotballgalskapen biter folket her også og jeg bestemmer meg for å se en kamp, en liten kamp. Det er bare det at ingen scorer. Ikke Portugal. Ikke Brasil.  Og klokken tikker.

“Kan ikke NOEN score snart?” mumler jeg. Og blir møtt av fem par lynende øyne. 
“Unnskyld,” sier et av dem bitende. “Noen??“

Ok.  Jeg har lært to ting om fotball. Offside. Og at man KUN skal håpe på at sitt eget lagt scorer, uansett hvor kjedelig det ser ut. Og at om man ikke har ett lag å holde med, ja da holder man kjeft.

Har du lyst til å irritere noen, har jeg også et godt tips. Vent til pausen.  Og spør “så er det Tyskland som er de hvite…?“

Hm.

Nei. Jeg tror ikke du vil se fotball med meg. Men jeg forstår. Det er helt greit. Jeg tror det er det som en en win-win situation.

Be Sociable, Share!

•