Yoshimi ruster opp

Jeg prøver egentlig å la være å la være å blogge enda et innlegg om terrorisme, men det er overraskendes vanskelig. Så  istedenfor skal jeg lære deg å spille klinkekuler.Det er nemlig overraskende mange som kommer hit fordi de ikke husker hvordan man spiller klinkekuler. Og klinkekuler er bra. Klinkekuler oppfordres. Er du klar?
Slik spilte i alle fall vi;

Med grop
Grav en liten grop.
Noen meter unna (2-10 – avhengig av spillernes alder og egenskaper, og ikke alle spillere trenger å ha samme avstand til hullet) tegnes en strek (eller flere streker dersom noen skal stå nærmere).
Spillerne står bak streken og kaster kulen mot hullet. Målet er foreløpig å få kulen oppi. Dersom kulen ikke kommer oppi, fortsetter spilleren neste gang med å prøve… Les mer

Det skjedde noe.  Det skjedde noe, i løpet av en dag, den dagen, 11 september 2001 som endret synet på verden og synet på mennesker.
Han, vi kan bare kalle ham Charlie, endrer f.eks plutselig retning. Han og kona prøver å få barn, men han vil ikke ha barn lenger. Han vil ikke  ta ansvaret for å bringe et liv til en verden der slike ting kan skje. Han er lamslått over grusomheter som skjer i et annet land. Kona sier “vi flytter ut av London, vi vet jo at når terroristene kommer hit, så er det til London!”  Men Charlie sier at det ikke er det som er poenget.  De går nesten fra hverandre. Etter flere møter med en psykolog finner Charlie ut at ikke hele… Les mer

Jeg liker vanligvis ikke merkelapper.
Jeg liker ikke bokser. Det er sånt andre putter deg i og gir deg et stempel, og en rekke antagelser du nå skal leve opp til. Sånt som gir meg makk.
Og nesten fem år etter terrorangrepet i London 2005, kommer en ny merkelapp på banen. Den heter “London Bomb Stress” og har blitt anerkjent blandt psykologer i London, og min aversjon mot merkelapper begynner allerede her.
… Les mer

Hva jeg nå enn må synes om de blågule i regjeringen i Storbritannia, må det vel også sies at ved New Labours avskjed ligger det nye muligheter på bordet. En ny regjering har muligens ikke samme interesse i å beskytte det den forrige gjorde som det vi hadde sett om New Labour ble gjenvalgt.
Det skjer ting på andre siden av Nordsjøen. “Clemeron”-koalisjonen har gitt William Hague posten som utenriksminister, og jeg kjenner at jeg får frysninger på ryggen så snart nyheten når meg og jeg tenker “nå tar de The Human Rights Act fra landet, nå ryker den…”
… Les mer

Jeg hadde vel et slags romantisk forhold til Brighton. Byen, altså. Ikke en av de tusen mennene med samme etternavn.
Jeg sa til meg selv at det var hit jeg skulle. En dag. Om jeg skulle bli boende i dette landet, er var det i denne byen; hovedstaden av hva Stephen Wells beskrev som “crusty-wusty, hippy-dippy, twat-hatted, ning-nang-nongers”.
Og “crusty-wusty, hippy-dippy, twat-hatted, ning-nang-nongers” høres jo unektelig ut som min type folk, på mitt type sted. Mens resten av landet nylig diskuterte rødt versus blått versus gult i valget, for eksempel, stemte Brighton grønt og ble de første til å få The Green Party representert i Parlamentet. Det er nesten så man blir stolt, på tross av at man ikke kan stemme selv, og på tross av… Les mer

I anledningen oljeselskapet Shells generalforsamling i London i dag, har 2000 aktivister  sammen finansiert  reklamen nedenfor gjennom en kampanje fra Amnesty International.  Både menneskerettigheter og miljø har lidd under Shells operasjoner i Nigeria og saken har engasjert mange, både på miljø- og menneskerettighetssiden.
… Les mer

Om jeg husker rett er 16 mai den nasjonale fylledagen i Norge, så dermed ønsker jeg dere Happy Hour fra litt lenger sør på kontinentet.
Det slår meg at jeg burde tatt hintet i fjor, da jeg opplevde med min første 16 & 17 mai i Norge siden russetiden. Jeg var hjemme på besøk, grillet, drakk øl og ante fred og ingen fare den ene dagen. Eurovision var på TV, alle var opphengt i denne Rybak-eventyr-gutten, og jeg prøvde å omstille hjernen min på en ting; om to måneder er jeg ikke lenger besøkende her, om to måneder bor jeg i dette landet igjen. Hjelp!
Og Rybakgutten vant, og det betydde jo at hele Norge vant, og “er du ikke stolt?” spør min bestemor, men jeg er… Les mer

Britene liker ikke koalisjoner.
Vi forstår ikke konseptet av samarbeid, sier en brite til meg i dag. Det er veldig ubritisk å skulle samarbeide!
I det Parlamentet blir “hengt” – det vil si at ingen av partene får rent flertall, kan du neste lukte panikken begynne å spre seg. For hva skjer nå? Hvordan i all verden kan noen ha makten når de ikke er i flertall? Da får du jo en svak regjering som ikke kan trumfe noe gjennom?
Det er forøvrig tydelig at the Conservative (Tory) er de største; de kan enten gå inn i mindretallsregjering eller de kan forme en koalisjon. Alternativt kan mostanderne forme koalisjoner for å bli større. Bildet er ikke så fryktelig ukjent, går jeg ut fra.
Så. Plutselig vil alle til sengs med… Les mer

Snapshot; Oslo 11.05.2010. Det er alltid litt fint med underholdning på jentedo.
… Les mer

1. Jeg flykter fra nyttårsfesten og han løper etter, han roper vent mens jeg overhodet ikke har som hensikt å vente, men inntak av vin, champagne og tequila gjør det ikke så altfor vanskelig å ta meg igjen, særlig ikke i en blindgate; jeg står med ansiktet mot en murvegg og vil ikke se på noen.
2. Han sier unnskyld, og klemmer meg, han sier du vet jeg ikke mente ille, og jeg nikker, for jeg vet det. Jeg vet det, jeg vet det, jeg vet det. Det går bra, sier jeg. Han mumler noe om at jeg burde røyke, og fyrer opp til meg. Jeg rister på hodet og tar i mot likevel.
3. Vi går arm i arm nedover Beverley Road med… Les mer