Yoshimi ruster opp

Galskapen på andre siden av pytten fortsetter. I det jeg skriver de ordene oppdager jeg selv at jeg sikkert burde skrive om valget i Storbritannia, men nei –  trekantdramaet Brown-Clegg-Cameron fortsetter frem til 6 mai så framt jorden ikke går under før da.

Men, for ikke så lenge siden hadde jeg en diskusjon som etterhvert utviklet seg slik:

“Jammen Yoshimi, det har jo vært en granskning inn i 7-juli-affæren!”
“Det har ikke vært en uavhengig granskning!”
“Jo.”
“Når da?”
“Det vet jeg ikke, men det må det jo ha vært..!”

Men. Kanskje det er fordi det er vår, kanskje det er fordi at når denne sommeren kommer og årsdagen er her, vil det ha gått fem år.  Uansett har det begynt å skje ting igjen.  Denne uken skal The Royal Court of Justice avgjøre omfanget til undersøkelsene inn i dødsfallene til de 56 som døde 7 juli 2005 som resultat av bomber på buss og t-bane.  De skal også avgjøre om dette trenger en jury, og hvordan “interessenter” klassifiserers (med tanke på dem som ikke døde, men likevel ble påvirket og kan ha interesse i resultatene). For ja. Det har gått nærmere fem år, og en slik undersøkelse har ikke skjedd enda. Ei heller har en offentlige granskning inn i bombetorsdagen skjedd.

Mer interessant er det  Reuter kommer på banen og sier ting som jeg sier selv. Når finansfolket taler de samme ordene som jeg gjør, er det på tide  med en reality check, men denne gangen er vi enige. Det er ikke nok med en undersøkelse inn i 56 dødsfall. Det som trenges er en omfattende, offentlig granskning av hele hendelsen.

For det er masse informasjon som etterspørres her: spørsmål stilles blandt annet om hva MI5 egentlige visste, og hva som eventuelt kunne vært avverget.  Kritikk har i ettertid også blitt rettet mot redningsmannskapet. Christopher Coltart som representerer ofrenes familier, hevder dessuten at det bør undersøkes hvorvidt den britiske staten har brutt sine forpliktelser gjennom den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen til å beskytte sine borgere.

Disse spørsmålene er eksempler på usvarte spørsmål som stilles i det femårsdagen nærmere seg. Langt flere enn dem som mistet noen kjære den dagen i juli, vil være interesserte i svarene.

Mens denne debatten ikke er på sitt mest synlige, har den begynt å spire atter en gang, selvsagt overskygget av valgkampanjene som pågår samtidig og som ikke viser interesse i dette temaet i det hele tatt.

The Royal Court of Justice har to dager igjen på å definere omfanget av undersøkelsen.  Det burde, som sagt, blir en full granskning. Men jeg holder ikke lenger pusten mens jeg venter.