Siste tweet:
Nytt innlegg: Nytt hus! (http://t.co/K4cGfApk) Jan 21, 2012 / 12:38h
Google har begynt med noe spennende, noe jeg egentlig ville skrive om for noen dager siden men av en eller annen grunn (tid/vilje/ overskudd/annet/ – fyll inn det som passer) ble det ikke noe av før nå.
Men Google har begynt med noe som er veldig interessant for sånne som meg som ikke kan holde kjeft om borgerrettigheter, ytringsfrihet og sensurproblematikk. Google har nemlig begynt å kartlegge, og offentliggjøre, statistikk om henvendelsene de får fra myndigheter om å sensurere data og gi informasjon om brukere og tjenester.
Den første kartlagte perioden går fra 1 juli 2009 – 31 juli 2009. I løpet av disse seks månedene topper Brasil, USA og Storbritannia listen over henvendelser for å få tak i brukerinfomasjon. Angående krav om sensurering ligger Brasil, Tyskland og India på toppen – dette inkluderer pålegg om å fjerne blogger, søkereultater, youtubevideoer etc. Disse tallene inkluderer ikke fjerning av f.eks barneporno som uansett ville fjernes i tråd med Googles policy. Fjerning av innhold som bryter med copyright er heller ikke inkludert.
Jeg bør også nevnte at datasettet er ikke komplett. Noen henvendelser kan gjelde flere brukere eller flere filer og sider. Tallene gir heller ikke respons på Googles etterlevelse av kravene. Likevel – det er en begynnelse. Og Google sier selv at datasettet vil forbedres og videreutvikles. Jeg måtte, forøvrig, nerde litt med tallene her. For om vi tar befolkningen i landene med i beregningen, hvordan ser det da ut?
Når det gjelder utlevering av brukerinformasjon, rankes tabellen plutselig slik: Italia skyter til topps (med 30 henvendelser per mill innbyggere) etterfulgt av Brasil (19,2) Storbritannia (19,1) og Singapore (12,9). (Nå har jeg ikke nok teknisk fancyness til å få en fin tabell inn i wordpress, ellers skulle jeg delt nerdingen i mer detalj). Men om du savner Kina i teten på disse listene, har det også en forklaring; sensureringskrav i Kina er nemlig stemplet som stashemmeligheter og kan ikke rapporteres.
Så mens dette er et skritt i retning økt gjennomsiktighet, er jeg nysgjerrig på myndigheters respons til dette. Jeg lurer jeg på om andre myndigheter etterhvert kan finne på å også stemple slike henvendelser som statshemmeligheter, for ingen vil vel være på topp av Googles sensurtabell? Det er ikke utenkelig, er det det?
Jeg får argumentet servert denne morgenen at det nok ikke skjer; du skal ha et temmelig psykt land som tillater slikt! Vel, tenker jeg. Du skal også ha et temmelig psykt land som bruker militære droner til sivil overvåkning av egne borgere, og du skal ikke lenger bort enn til Storbritannia før det skjer… så hvorfor ikke?
Jeg håper selvsagt at jeg tar feil. Og jeg håper at andre følger Googles fotspor, her.
I mellomtiden; kos deg med googlekartet. Du skal kanskje ha litt høy nerdefaktor for det, men du kan prøve.
Dette innlegget ble postet lørdag, april 24th, 2010, kl. 14.35 og er arkivert i Speaker's corner. Det er 4 kommentarer, og du kan følge eventuelle svar gjennom RSS .
© 2009–2012
“Jeg får argumentet servert denne morgenen at det nok ikke skjer; du skal ha et temmelig psykt land som tillater slikt! Vel, tenker jeg. Du skal også ha et temmelig psykt land som bruker militære droner til sivil overvåkning av egne borgere, og du skal ikke lenger bort enn til Storbritannia før det skjer… så hvorfor ikke?”
Vel.. Vårt psyke naboland – Englelandet – trenger ikke akkurat TILLATE slikt. De GJØR slikt. Det vet vi da, selv om det er skrekkelig ubehagelig å tenke på. Om 20 min møter jeg en blogger fra gata mi som har fått advokatbrev med pålegg om å slette en bloggpost. NATOs dopmafia fornekter seg ikke.
Hei, jo, de gjør slikt, dessverre. Ting fjernes og slettes, bloggere får besøk av snuten… det jeg mente er at i og med at det er en statshemmelighet i Kina hvor mange slike sensurhenvendelser det har vært, kan man dermed ikke rapportere på statistikken fra det landet. Da lurer jeg på om andre land følger etter når det gjelder slike reguleringer – slik at det muligens blir mindre synlig, og mer vanskelig å rapportere på?
Det er jo ingenting som hindrer dem. Alt de trenger å gjøre er å ytre ordet ‘nasjonalsikkerhet’. Det er som å sitte med trumf i bridge.
Det blir som å unngå å havne på sensurtoppen fordi tallene som tar deg dit er sensurerte…
(Det er en forskjell på å være i stand til, og faktisk velge å utføre det. Men som vanlig kan jeg ikke nok juss…)