Yoshimi ruster opp

Jeg mente å skrive om Trygdesnylterboken.  Men så kom det bomber på Moskvas t-banestasjon, og så forsvant jeg ut i gokk i påsken en stund, og ble kjeftet huden full av en flyvertinne på veien Nå, tilbake, mer eller mindre, prøver  jeg igjen.

I helgen oppdaget nemlig noen at det lå en liten kindle i vinduskarmen og tigget om oppmerksomhet.  Noen bare måtte se på den. 
“Men…” begynner de “er det ingen norske bøker her da?”
“Joda,” sier jeg. “Der, for eksempel… “

slik oppdages ikke bare Kindle. Slik oppdages også Trygdesnylterboken, som sammen med Kindle går på rundgang.   Plutselig er konseptet Askehaug (det er her du trykker for å laste ned boken, helt gratis),  trygdesnylting samt kindle og romanen om trygdensnylting, hotte tema for en gruppe bestående av sju stykker.  Egentlig er vi åtte, men den åttende er den som fikk kindle i hendene til sist, og som nå sitter og leser. Og leser.  Jeg spør hva han synes.

“Spesiell,” sier han. “Dette er en spesiell greie!”
Det er forresten en referanse til både Kindle og til Trygdesnylterboken. Og på side 65 må han gå,  Han har forøvrig en bønn til forfatteren:  Kan du skrive om skattesnylting også?

Det er en kombinasjon av faktorer her. Du har snille, pene Kindle. Med knapper. Du har bok. Og du har bok på norsk. Samtidig som du har bok som får folk til å le. Det er ikke mange bøker på Kindle på norsk. Særlig ikke om trygdesnylting.

Egentlig er det vanskelig å skrive om bøker, og det er, vel det er flere grunner, men det er i alle fall en åpenbar grunn til at jeg ikke er bokanmelder; jeg liker ikke å skulle si hva som skjer i fortellingen. Det ødelegger det, liksom.

Så hva kan jeg si da? Jeg må jo si noe, jeg har tross alt trosset vreden til en sint flyvertinne for å lese denne. En flyvertinne som sa “du må slå den av,” og jeg sier “den kan ikke slåes av, men slapp av den sender ikke… “
“Du må slå den av! Alt elektronisk utstyr skal slås av!”
“Men… “
“Prøver du å si at denne ikke er elektronisk?” (Flyvertinnen prøver å kidnappe stakkars Kindle, hun er litt sint nå (jeg er overbevist om at det er derfor hun senere nekter å gi meg vegetarmat på flyet) og hun holder den opp i luften og leter etter et batteri eller en av-knapp og i setene rundt oss begynner folk interessert å følge med. 
Klokken din er elektronisk, har jeg lyst til å bjeffe, men tror ikke det kommer til å hjelpe.

Jeg er altså i en situasjon der både Kindle og boken er truet. Dette lover ikke bra. Alt jeg ville var jo å lese ferdig romanen mens jeg reiser.  Flyvertinnen måtte forøvrig gi seg til slutt. Og innen vi landet er boken lest.

Men om jeg ikke tør å skrive om den i frykt for å si for mye,  hva kan jeg egentlig si da?

Boken fikk i alle fall interessen av en gjeng godt voksne mennesker på en lørdagskveld.
Den skapte debatt, den skapte interesse, og den skapte løfter om at en Kindle må anskaffes.
Jeg tror det er ganske bra markedsføring til å ikke være planlagt markedsføring.
Og jeg tror det betyr at du  skal laste ned boken du også.

Be Sociable, Share!

•