Yoshimi ruster opp

Dagen derpå ser notatene slik ut:

Media er alfa og omega, media er den nye
store massepsykosen. Verden er i beste fall forvirret
men mer sannsynlig i narkose.
De gamle reglene finnes ikke mer.
De er globaliserte.
Bortgjemte.

Men jeg tror på ginens makt og gin kan brukes
til mer enn bare miksing med tonic.

Arbeiderpartiet har flere likhetstrekk med mafiaen enn vi liker å tro
Norge har mindre autonomi enn vi liker å innrømme og
statskirken vil ikke la medlemskapet ditt sies opp.
Det er ikke rart at folk er desillusjonerte
at de ikke har oversikten
at avtaler skjer under bordet
– der de virkelige tingene utrettes.

Men jeg tror på ginens makt. Ikke på arbeiderpartiet
eller statskirken.

Jammer. Over hvor lett alle drar konklusjoner om hva du mener.
Verden er ikke full av god vilje, skjønner, du? Det er lettere å være full
enn å være full av god vilje. PR er alt.
Hver gang de snakker om vindkraft
er det noe annet de vil du ikke skal se. Hva mener du
med at jeg er for kynisk? Det er klart,
gode nyheter vokser ikke på trær, de må brukes strategisk.

Jeg tror på ginens makt. Gin ødela det Britiske Imperiet
hviskes det. Det er ikke umulig at det henger sammen slik.

I hjørnet har den ene sofaen blitt stemplet som konspirasjonssofaen.
Det er her vi ikke vet forskjellen på trip-hop og hip-hop
hit de bekymrede blikkene kastes mot,
til oss de sier “dere er enten for alvorlige eller for edru
hvilken er det?”

Men jeg vet ikke. Jeg vet bare to ting:
Det gin-baserte trossamfunnet er for lite.
Og jeg orker ikke reise meg.

Be Sociable, Share!

•