Yoshimi ruster opp

For ett år siden ble et G20-møte avholdt i Storbritannia, og 1 april 2009 ble Ian Tomlinson drept av politivold i Londons gater.

Det var uprovosert; Ian Tomlinson var på vei hjem fra jobb da han ble sparket av politiet, og døde timer senere av indre blødninger.

Men, i media het det plutselig at demonstranter hindret politiet i å gi ham førstehjelp. Det het at demonstrantene kastet flasker på de stakkars politimennene som prøvde å hjelpe Tomlinson som ble omtalt som en demonstrant som plutselig bare klappet sammen. Dette ble den offisielle linjen en god stund. Kettling-metoder (avgrensning av politiet) ble iverksatt mot demonstranter i dagene som fulgte; noen av dem ble holdt i flere timer og kom seg ikke til barnehage for å hente barn, eller til sjapper for å finne mat, eller, for den saks skyld, til offentlige toaletter.

Demonstrasjonene ble dekket av media som voldelige. Og etterhvert ble de det; det blir som regel vold når politiet lasher ut mot damer som ypper seg med appelsinjuicekartonger i hånden (politiet sier at de trodde det var et våpen. Jeg har forøvrig aldri kjent til et våpen som ser ut som appelsinjuice, men kanskje det bare er meg). Men demonstrasjonene begynte som fredelige. Og i ettertid har det blitt stilt spørsmål om hvordan volden egentlige begynte, og hvilken mulig rolle politiet selv kan ha hatt i akkurat det.

En minnestund ble holdt for Ian Tomlinson 2 april 2009. I løpet av den, ble mer politivold filmet. På denne filmen ser du politibetjent Smellie slå demonstranten Nicola Fisher – to ganger.  Dette ble til rettsak som har gått i nesten ett år.

Det er først senere at sannheten om Ian Tomlinsons dødsfall kommer frem i lyset. Og den kommer ikke fordi politiet plutselig viser skyldfølelse over at et menneskeliv har gått tapt på grunn av deres operasjoner; det kommer frem fordi et øyevitne fikk det filmet på mobilen sin og lekket filmen ut.  En politibetjent responderer med å gå ut med følgende staus på Facebook: “I see my lot have murdered someone again. Oh well, shit happens.”

Jeg får frysninger av bruken av ordet “igjen”, men det er jo sant. Det er ikke første gangen mennesker har mistet livet i politiets hender i løpet av tiden jeg bodde i London.

Nå er det ett år siden, og familien markerer årsdagen. Ett år har gått, saken er ikke avsluttet.

Samtidig har politibetjent Smellie, som angrep demonstrant Nicola Fisher, blitt frikjent.  På dagen før årsdagen til politimordet på Ian Tomlinson.

I dag holdt Ian Tomlinsons familie en minnestund for ham.  Dette innlegget kommer vel litt sent, sånn sett  (nå er det vel teknisk sett 2 april).  Men saken er enda ikke over.  Og mens valget nærmer seg i Storbritannia, ser borgerrettigheter og politivold ikke ut til å være hot på noen partiers agenda.

I dag er jeg glad for at jeg dro derfra.

Be Sociable, Share!

•