Yoshimi ruster opp

Oi. Jeg fått med meg at det visstnok er påske, og mer så i dette landet enn det jeg er vant til. I London betydde påsken følgende; Good Friday! Wehey! Day off. Og Easter Monday? Wehey! Day off! Og et eller annet sted inne i det hele handler det om egg. Jeg liker egg. Og om kyllinger. Og sjokolade.

I 2004 spør jeg en direktør for den kristne organisasjonen jeg har blitt utstasjonert i hvorfor “Good Friday” er Good? Hva er så “good” med å spikre en fyr til et kors og vente på hans pinefulle død? Hva er det å feire?

Hun er litt stille.  Og så sier hun “han vant jo! han vant over døden til slutt, vet du ikke det? Det er en dag om håp!”

“Yoshimi?” spør Spørsmålstegnet en dag. “Hvem er egentlig pinnemannen?”
“Pinnemannen?” 
“Han de spikrer opp på pinner i kryss?”
“Jesus,” mumler jeg. “Jeg tror du mener Jesus.”

Som jeg ble, blir også Spørsmålstegnet brakt opp i et ateistisk hjem.   Det er ikke rart hun ikke vet hvem pinnemannen er. Og når hun spør meg om linken mellom pinnemannen og påskeharen, ja, da har jeg faktisk et problem.

Nevertheless. Good Friday er vanligvis good; det er en fridag, tross alt.  På kontoret har noen okket seg litt over mangelen på påskekyllinger. Det tar meg faktisk en god stund å finne ut at det er det de mener når de klager på mangelen på pip-piper. Og jeg tenker “hæ?” Vil disse gale damene ha en fugl på kontoret?  Er ikke det litt forstyrrende, da?

Jeg har vært  utaskjærs lenge, merker jeg.  Ikke noe sted jeg har jobbet har vi pyntet med fjærkre for å feire at mannen som ble spikret til et kors på langfredag.  Assosiasjonene mellom disse er blåst bort fra hjernen min. Deretter tømmes kontoret. Alle reiser på påskeferie.  Jeg glemmer også dette; at folk tar seg fri, her i landet. Uten at verden går under.

Akkurat det er litt fint.

Og bloggen tar også litt fri, nå. Til over påske. Minst. (Jeg hadde tenkt å ta fri til verden har blitt normalisert, men det kan ta lang tid, det)

God ferie!

Be Sociable, Share!

•