Yoshimi ruster opp

Vi kan begynne med New Labour.
“Jeg forstår ikke at du kan være så intenst mot New Labour,” sier New Labour-mannen. Det finnes mange grunner til at jeg er intenst mot New Labour, så la oss holde oss til den ene.
“Ingen granskning inn i terrorangrepet 7 juli,”sier jeg. “Ingen. Nothing! Nada! Zilch!”
Han hever øyebrynene på en ekkel “jeg-tror-deg-ikke”-måte. Så jeg fortsetter.
“Her er tre ting du ikke vil høre på rad; 7 juli 2005 dør 56 mennesker som resultat av terrorangrep i London, og over 700 mennesker registreres som skadet. Deretter nekter de å iverksette en granskning – fordi de ikke vil undergrave sikkerhetstjenestene som det viser seg at sannsynligvis har hatt mer informasjon enn man tror.  Og deretter kommer nye lover som gjør… Les mer

Galskapen på andre siden av pytten fortsetter. I det jeg skriver de ordene oppdager jeg selv at jeg sikkert burde skrive om valget i Storbritannia, men nei –  trekantdramaet Brown-Clegg-Cameron fortsetter frem til 6 mai så framt jorden ikke går under før da.
Men, for ikke så lenge siden hadde jeg en diskusjon som etterhvert utviklet seg slik:
“Jammen Yoshimi, det har jo vært en granskning inn i 7-juli-affæren!”
“Det har ikke vært en uavhengig granskning!”
“Jo.”
“Når da?”
“Det vet jeg ikke, men det må det jo ha vært..!”
Men. Kanskje det er fordi det er vår, kanskje det er fordi at når denne sommeren kommer og årsdagen er her, vil det ha gått fem år.  Uansett har det begynt å skje ting igjen.  Denne uken skal The… Les mer

Google har begynt med noe spennende, noe jeg egentlig ville skrive om for noen dager siden men av en eller annen grunn (tid/vilje/ overskudd/annet/ –  fyll inn det som passer) ble det ikke noe av før nå.
Men Google har begynt med noe  som er veldig interessant for sånne som meg som ikke kan holde kjeft om borgerrettigheter, ytringsfrihet og sensurproblematikk. Google har nemlig begynt å kartlegge, og offentliggjøre, statistikk om henvendelsene de får fra myndigheter om å sensurere data og gi  informasjon om brukere og tjenester.
Den første kartlagte perioden går fra 1 juli 2009 – 31 juli 2009. I løpet av disse seks månedene topper Brasil, USA og Storbritannia listen over henvendelser for å få tak i brukerinfomasjon. Angående krav om sensurering ligger Brasil, Tyskland… Les mer

6 mai er på vei, valget i England nærmer seg med stormskritt, og jeg kan ikke gjøre annet enn å følge med som om det var en skrekkfilm som ikke kan stanses. Jeg hater skrekkfilmer.  (Særlig etter at en date i tenårene tok meg med på en skrekkfilm og tok kvelertak på meg i løpet av filmen. Sorry A: not forgiven).
Valget er seriøst som å velge mellom ondt og ondere. The devil you know and the devil you don’t.
Og for en stund siden fikk jeg en henvendelse av Bekjent som spør meg om jeg ikke kan hjelpe til med valgkampanjen for New Labour? Han sier, de konservative må jo stoppes, koste hva det koste vil.
“Du kødder med meg,” utbryter jeg. “Jeg tror ikke på at… Les mer

V er 22 da vi treffes første gang. Hun har langt blondt hår, og et temperament man ikke kødder med. “Through hell and high waters” sier hun. Hver eneste gang.
“I’ll stand by you, through hell and high waters”. Når noe kontroversielt skal bringes opp av noen hun kjenner, når en konflikt ligger i vinden. Loyalitet, er Vs greie. Definitivt.
Vi er på samme konferanse, påsken, 2004.
Jeg slipper jakker og bagger greier ned på en stol og nikker til de andre som sitter der, henter kaffe til meg og V. Når jeg kommer tilbake er bordet nesten tomt: V sitter der nå alene, resten av gruppen har flyttet seg over til nabobordet.
Jeg er er forbauset, jeg spør “hva skjedde?” men hun er for sint til… Les mer

Denne har gått og surret i hodet mitt i et par måneder. Det er en tekst jeg finner mye i,  den bare traff en dag i høst , med et lite smell.
… Les mer

Jeg mente å skrive om Trygdesnylterboken.  Men så kom det bomber på Moskvas t-banestasjon, og så forsvant jeg ut i gokk i påsken en stund, og ble kjeftet huden full av en flyvertinne på veien Nå, tilbake, mer eller mindre, prøver  jeg igjen.
I helgen oppdaget nemlig noen at det lå en liten kindle i vinduskarmen og tigget om oppmerksomhet.  Noen bare måtte se på den. 
“Men…” begynner de “er det ingen norske bøker her da?”
“Joda,” sier jeg. “Der, for eksempel… “
slik oppdages ikke bare Kindle. Slik oppdages også Trygdesnylterboken, som sammen med Kindle går på rundgang.   Plutselig er konseptet Askehaug (det er her du trykker for å laste ned boken, helt gratis),  trygdesnylting samt kindle og romanen om trygdensnylting, hotte tema for en… Les mer

Dagen derpå ser notatene slik ut:
Media er alfa og omega, media er den nye
store massepsykosen. Verden er i beste fall forvirret
men mer sannsynlig i narkose.
… Les mer

Det som ikke ble livet mitt, men som kunne ha blitt det (les: var på vei til å bli det).
Det tenker jeg, når jeg får et gjensyn med Divine Comedy’s Come Home Billy Bird.  Og så blir jeg litt glad av tanken på at jeg heller kan sitte på vestlandet i vårsolen og puste inn sjøluft. At det faktisk går an å ta det litt med ro. 
… Les mer

“Baah!” sier han. “Hva skal dere nå med demonstrasjonsfrihet likevel?” (Note to self: mannen sier “dere”. Ikke “vi”. Dere. Det er ikke et godt tegn. )
“Jeg mener bare det,” sier han “at hva trenger vel dere å demonstrere mot?”
“Vel, det kommer vel an på hvilken sak du fronter. Poenget er at du skal ha rett til å fronte den”.
Og mannen nikker med.
“Men,” sier han. “Du trenger ikke demonstrere, det er jo ikke noe effektivt! Om det blir forbudt, gjør du job bare noe annet…”
Han mener dette; at dersom en kanal stenges, så bruker du bare en annen. What’s the big deal, liksom, om det blir forbudt å dele ut løpesedler i Oslo sentrum? Aktivistene kan jo bare finne en annen måte å være aktive… Les mer