Yoshimi ruster opp

I september spurte Charlie Skelton i The Guardian, om når det var, nøyaktig, at det ble ukult å stille spørsmål? Og det var et bra spørsmål å stille. Charlie Skelton har rett i en ting, det har blitt ukult å stille spørsmål. Man skal helst ikke stille spørsmål.

Question Authority is like soooo yesterday sier en bekjent på facebook og jeg tenker han skal være glad han sitter der han gjør, i et kontor på Westminster og kladder brev for en av politikerne der.  Og denne bekjente, tror jeg, er litt redd akkurat nå.   Han vil ikke fortelle meg hvilken av ministrene han jobber for.  Han er, sannsynligvis, redd for at jeg ville stilt for mange spørsmål.  Eller prøve å gå gjennom stengte kanaler for å få svar på spørsmålene ingen vil høre.  Jeg skulle ønske jeg kjente Charlie Skelton personlig bare så jeg kunne introdusere disse to mennene til hverandre. (Noen ganger må det være greit å være flue på veggen).

Over en til annen Charlie. Nemlig Charlie Brooker. Han drar nemlig paralleller mellom aviser og dop i det han skriver om det verste dopet der ute. I det siste har nemlig Meow Meow (Mephedrone) begynt å bli det store nye. Meow Meow er egentlig gjødsel for planter,  men når tenåringer kan ta bedøvelsesmidler for hester (ketamine), så burde det ikke overraske meg at gjødsel er neste stopp – noe som har sparket opp en ny legaliseringsdebatt; hey – skal vi forby denne type plantegjødsel siden ungene går og fester på det og blir sjuke?? Hvilken klasse blir det i så fall?

I den store sammenhengen har Charlie Brooker rett i en ting:  Meow Meow kan gå og legge seg.   Marihuana kan gå og legge seg.  Alkohol kan gå og legge seg.  Charlie presenterer; det verste dopet av alt:

“It’s perhaps the biggest threat to the nation’s mental wellbeing, yet it’s freely available on every street – for pennies. The dealers claim it expands the mind and bolsters the intellect: users experience an initial rush of emotion (often euphoria or rage), followed by what they believe is a state of enhanced awareness. Tragically this “awareness” is a delusion. As they grow increasingly detached from reality, heavy users often exhibit impaired decision-making abilities, becoming paranoid, agitated and quick to anger. In extreme cases they’ve even been known to form mobs and attack people. Technically it’s called “a newspaper”, although it’s better known by one of its many “street names”…

Charlie blander lett sammen aviser og dop der han skriver om sine erfaringer med diverse midler.  Og Charlie setter fingeren på noe. Men han er for mild.

Avisene? tenker jeg. Dette er større enn avisene. Det gjelder jo resten av media også. Hva  er det du ikke kontrollerer dersom du kontrollerer media? Og dette tar meg til Charlie Skelton spørsmål fra september; når ble det ukult å stille spørsmål?

For jeg ser en link mellom disse: mellom hvilken grad det er kult å stille spørsmål og hva media skriver om.

Problemet ligger her; vi er påvirkelige.
Vi er altfor lett påvirkelige.

Når media forteller hva som er kult og viktig, burde det være forholdsvis lett for dem å levere til forespørselen de har bestilt fra oss.  De sier til oss hva vi vil ha, vi krever det de ber oss om å kreve, og så leverer de.

Det er mulig Charlie B har rett i at aviser er noe av det verste dopet som finnes. Så skal vi få kvalitetsstoffet vi er ute etter, ser det nesten ut som at avisene må fortelle oss at vi trenger å stille spørsmål slik at de kan gå ut å gjøre litt skikkelig journalistikk. Det henger ikke på greip at det skal være slik.

Julian Assange fra Wikileaks uttaler seg forøvrig også litt om journalistikkens tilstand. (Men han blander ikke dop inn i bildet). (Og, bare siden det nesten passer inn: Charlie Brooker på hvordan man rapporterer nyheter).

Jeg? Jeg gir meg her.  Noen ganger sier andre det bedre.
Note to self:  time to shut up!

Be Sociable, Share!

•