Yoshimi ruster opp

Det hender jeg tenker på deg.  Det irriterer meg at jeg ikke vet hvor de la deg. At det ikke finnes noen jeg kan spørre.  Men det hender at jeg tenker på deg.  Og jeg prøver å oppsummere i 13 punkt.  Vi likte tallet 13, særlig når det falt på en fredag. Nemlig

1. Jeg er ny i byen og treffer din lillesøster. Slik begynner det.

2. Vi sitter på tregulvet i stuen din. Hodet er mitt bøyd over en mattebok. Du ler fordi jeg faktisk prøver –  alle vet jo at tall er håpløse. Du har husarrest. Vi kan være inne, sier jeg, men du kryper ut av vinduet. Får blåmerker på albuene, men kryper etter. Jeg er ikke vant til å klatre slik.

3. Vil ikke sitte bakpå stjålet sykkel. Nekter. Du syns jeg er dum. “Du kan ikke bare ta andres sykler,” sier jeg og tenker på min egen som forsvant for sju uker siden. Du sier “slutt å gnål, for helvete!” Oktober 1995 under et gatelys: snille jenter finnes ikke. Du sparker. Vi hører sykkelen forsvinne inn i mørket.

4. De kan ikke holde styr på deg. Vi sitter i kjelleren din; du skrur opp volumet på stereoen når du vet de er hjemme. Dine foreldre krangler. Begge vil ha din søster boende hos seg. Begge foretrekker at du bor hos den andre. Du sier ingenting om det, men en dag tar du din søsters gitar og slår den i stykker mot hagegjerdet morfaren din satt opp. Moren din skriker. Øynene dine gnistrer farlig. I lommen har du en hårlokk, klippet av din søster mens hun sov.

5. De ber meg være barnevakt for din søster, mens egentlig er det deg de vil jeg skal holde et øye med. De forstår ikke hva de ber om. Men vi sitter der, på gulvet, hører på heavy rock og drømmer om en helt annen tilværelse. De fleste vet ikke om denne siden av deg. Du henger ikke så mye med de andre i gaten, sier jeg. Ikke du heller, svarer du. Touché. Case closed.

6. En dag er hamsteren min borte. En hamster forsvinner ikke av seg selv, og gardinene i gangen blafrer foran et åpent vindu. Lillesøsteren din hvisker at det var deg. At det var du som tok den, og hun har rett. Hamsteren har det helt fint, du overgir den uten noe videre tull. Følger etter meg hjem mens jeg ber deg stikke til helvete. Ler. Du sier du er glad i hamsteren. At den ville hatt det fint hos deg. At jeg kunne besøkt den der. Og jeg bjeffer at det er ikke det som er poenget!

7. Noen spør om vi er kjærester. Men nei. Vi er ikke det. Vi overgår hverandre i å være bestemte når vi svarer på det spørsmålet. Vi er i alle fall enige.

8. Kan jeg få en hårlokk av deg? spør du. Du er mer rastløs enn vanlig, og jeg vil ikke ha kombinasjonen av deg og kniv nær meg. Du ler, og sier at det forstår du, i grunnen.

9. En dag er du borte. Jeg blir forbanna for at du stikker av på den måten.

10. Etter seks måneder finner jeg ut at du har blitt sendt bort, at de ikke vet hva de skal gjøre med deg lenger og at du befinner deg på en ungdomsinstitusjon, et eller annet sted. Din søster sier at det er en hemmelighet. Og at du ikke vil snakke med noen. Jeg tenker at det nok inkluderer meg også, men at jeg må finne deg når du kommer hjem på ferie. Dette går jo ikke an!

11. Ferien kommer. Ferien går. Høsten kommer. Høsten går. Julen kommer. Noen finner deg i garasjen, og det hersker ikke tvil om at du gjorde det med vilje.

12. Din families oppløsning er nå komplett. De flytter, din søster bytter skole. Jeg tror aldri jeg kommer til å høre fra deg og dine igjen, helt til jeg en dag fire år senere, på biblioteket av alle steder, treffer en som kjenner din søster. I det hun oppdager at jeg kjente deg også, åpnes slusene. For en tragedie, sier hun. Ingen skal dø når de er så unge. Hun sier du er det vakreste som noen gang hendte henne. Visste du det? Hadde du gjort det, om du visste det?

13. Det minste jeg kunne gjort var å gi deg den hårlokken.

Be Sociable, Share!

•