Yoshimi ruster opp

Jeg undrer meg over hvordan historien fra i dag vil se ut om 10 år. Om 20 år. Om 47 år.

For 20 år siden ble nemlig Nelson Mandela løslatt etter 27 år i fangenskap. Han var i sin tid klassifisert som en terrorist, og var listet på USA sin terroristliste helt frem til juli 2008.

Apartheid var muligens den første politiske kampen jeg forsto meg litt på. Og det er fullt mulig at jeg husker litt feil her, men jeg synes å huske at det var mer engasjement da, gjennom f.eks aktivt boikott av Sørafrikanske produkter. Men i mellomtiden har vi en annen skamplett i dagens politikk som ikke får samme grad av oppmerksomhet; nemlig Guantanamo Bay og systemet som forvalter det.

Samtiden ser annereldes ut nå: Det er mulig at det er vanskeligere å skille mellom De Gode og De Onde,  det er mulig det er flere gråsoner på kartet noe som gjør historiefortellingen og engasjeringen vanskeligere å få til.  Men, det koker ned til dette; så lenge vi er enige om at man er uskyldig til skyld er bevist, kan vi ikke legitimere Gitmo, særlig når de innsatte ikke har hatt tilgang til rettferdig rettsbehandling.

At systemet som skal forvalte det hele bruker mer krefter på å dekke over enn å forvalte, lager nok en ripe i lakken. Og ja, det er en ganske sterk beskyldning, men her har du litt av bakgrunnen til den:

De siste dagene har det nemlig vært mye vind rundt saken til Binyam Mohamed, tidligere fange på Gitmo. Etter å ha vært i varetekt i sju år, hvorav fire var på fangeleiren på Cuba, har han gått til rettsak mot State Britain for deres aksept, og mulige medvirkning, i torturen han ble utsatt for i varetekt. Saken er nå slik:

• Høyesterett legger frem en dom som betyr at State Britain må legge frem CIA-bevisene på britisk involvering i tortur
• State Britain anker, og påstår at dette vil være ødeleggende for nasjonal sikkerhet.
• Høyestrett vurderer saken og avsier en ny dom: State Britain må legge frem CIA-bevisene på britisk involvering i tortur.
• State Britain anker… ok. Du har sikkert tatt poenget.

Når hele runden har gått så langt den kan, er dommen fortsatt den samme: Bevisene skal ut. Sikkerhetstjenestene har i effekt tapt rettsaken.  State Britain prøver ny taktikk; de skriver til en av dommerne, til dommer Neuberger, og ber om at paragraf 168 blir slettet, mens de legger ut en sensurert versjon av bevisene på nett, og gjør sitt beste for å vri seg unna. Et utkast av dommen har allerede blitt sirkulert, forøvrig, så etter Neuberger har tatt til seg argumentene for å slette, sirkulerer plutselig to versjoner. Brevet som ble sent til Neuberger, som ble lekket etter kort tid, uttrykker bekymringer for at, dersom paragragen ikke slettes, vil tilliten til MI5 falle fordi det kommer frem at de:

• ikke respekterer menneskerettighetene
• har med hensikt opptrådt misvisende overfor Members of Parliament
• har en kultur med å tilbakeholde informasjon og
• har ikke sluttet med tvangsmidler som en del av sin forhørsteknikk.

Kritikken mot MI5 er med andre ord hardtslående, og  State Britain bekymrer seg mest om hvordan dette vil oppfattes istedenfor å reagere på det som kommer frem.

Nå har jeg forresten prøvd å fatte meg i korthet, men det er masse linker som hjelper deg med flere detaljer om du vil grave videre!

Det er usmakelig til de grader når vi ser at det er viktigere for State Britain å holde ansikt enn det er å hamle opp med seriøse problemer som skjer innenfor forvaltningen deres. Ved disse handlingene har State Britain bl.a brutt  en 400 år gammel lov som forbyr hemmelig samtaler mellom advokater og rettssystemet.

Spørsmål har begynt å florere om hvorvidt man trenger en granskning inn i MI5s prosesser, men det ser ut som de fleste mener at det ikke ville føre til noe. Ikke at det ikke fortjener en granskning, men når granskningen jo ville blitt gjort av samme system som har jobbet så hardt med å dekke over dets egne brudd på menneskerettighetene, spørs det om den ville være verdt papiret den til slutt ble trykket på.

Mitt spørsmål er i alle fall; hvordan vil det som i dag er samtiden se ut om 10, 20, 30 år? Vil vi ha like mye klarhet over denne epoken, som vi nå har når vi ser tilbake til Mandela og apartheid?

Uansett om historien vi er midt i kommer til å produsere noen helter eller ei, er det viktig å huske på en ting; kanskje de gode ikke finnes. Kanskje finnes bare mennesker. Som, dersom de ikke utfordrer systemet selv om det ikke diskriminerer mot en tydlig helt, en vakker dag risikerer å bli spist av det.

Jeg er ikke synsk. Men jeg har mange spørsmål.

Be Sociable, Share!

•