Yoshimi ruster opp

Det er ikke helt sant at jeg er glad i å reise – men jeg er derimot glad i å oppleve forskjellige og nye steder, og impulsene det gir å være et sted bortenfor det daglige. Timene i fly kan jeg stort sett være foruten (men tog er bra, jeg liker tog!). Jeg har familie spredt i forskjellige land – og for den saks skyld – på forskjellige steder i Norge. Og jeg liker dessuten en blanding av nye steder jeg vil opplever og steder jeg gjerne vil reise tilbake til – jeg er, f.eks veldig glad i Paris, og enda mer glad i Cape Town.
Jeg er derimot ikke glad i mønsteret her: at jo lenger borte stedet er jo mer ser… Les mer

Det eneste som er litt dumt med ferie og sånn, er jo det man mister litt av kontakten med alle disse ballene man sjonglerer. Så jeg var litt treig med å oppdage denne videoen fra wikileaks, men jeg syns ideen er fantastisk! Klikk og se! Klikk og spre! Her!
Prinsippet er tett opp til et annet du nok har hørt om før – nemlig det med offshore banking og skatteparadiser.  Wikileaks foreslår nemlig at man tar det beste av informasjonslover, lover som beskytter journalister og pressefrihet osv, og pakker det sammen, og får det inn i systemet til et land som kan operere som et offshore publiseringssenter i et ledd for å fremme og beskytte pressefrihet.  De foreslår at Island er i en god… Les mer

“Vet du når man er gammel?” spør Spørsmålstegnet. (Hun liker å lære, hun syns nesten alt man forteller er spennende og slår opp om fakta om lava, om sorte hull, og Napoleon med lørdagsgodtet på fanget).  Jeg insisterer på å holde henne i hånden; hun har tilbrakt mesteparten av livet sitt mye, mye nærmere ekvator, har egentlig ikke lekt i snø før og har enda dårligere balanse på isen enn meg. Dessuten er det biler her. Vi går altså ikke fort.
“Nnn….” begynner jeg.
“Jeg vet når man er gammel,” begynner hun ivrig.
Fantastisk, tenker jeg. Nå får jeg “Gammel Dame”-passet mitt påskrevet…
“Når du er 70 år, da syns jeg du er gammel!”
“Å, så flott,” glipper det ut av meg. Da har jeg, tross alt, et stykke igjen.
“Vet… Les mer

En av de fundamentale forskjellene på angrepet i New York 11.09.01 og i det i London 07.07.05 ligger i antallet døde. Med det, ligger det også en forskjell i antallet overlevende – skjønt, dette er overhodet ikke ment som en sammenligning av tragedier.
Men dette er noe jeg leser og tenker på i romjulen, etter noen har kommentert at “du er så stille, Yoshimi” og jeg sier “ok,” for det er jo sant, jeg er det. Men alle har så mye å si i romjulen, jeg kan godt ta på meg rollen å være stille; for jeg har kommet hit i julen; jeg har reist over fjellet til verdens ende der det ikke finnes folk på gaten, der snøen ligger stille i luften fordi tiden… Les mer

Jeg er fem minutter for sen, kommer hastende opp trappen med en Snakey B i hånden (“Snakebite Black” ble for mye å snøvle frem i fylla, så M gav den like godt ett nytt og forkortet navn for tre dager siden). I døråpningen blir jeg stående målløs: Det er minst 40, kanskje 50 mennesker sittende her. Det er en stor økning fra de åtte vi var i begynnelsen. R ser opp fra papirene sine.
“Hei,” sier han og vinker, og de 40+ menneskene snur seg mot meg og jeg vet ikke hva jeg skal si til dem. Jeg har ikke vært så lenge borte, vel?
“Hei,” mumler jeg, drar frem en stol og blir gjort plass til.
Vi planlegger hva vi skal gjøre når Irakkrigen… Les mer

“ahem! Når du skriver om London stemmer det ikke med min erfaring av London. Det høres ut som en annen by, et annet land…det kan ikke være slik du beskriver.”
Vel. Det overrasker meg ikke. Det er selvsagt sant at det finnes mer til London enn undertrykkende lover, DNA-databaser, overvåkningskameraer og sporadisk politivold. Og det er vel omtrent naturlig at de fleste ikke kjenner til alle disse lovene, DNA-databasene, overvåkningskameraene og den sporadiske politivolden, for hvorfor i all verden skulle de det?
De flestes London er ikke slik. Bevares, mitt London er ikke bare slik. Men mitt andre London blir dekket så flott av alle Londonelskerne der ute, jeg trenger liksom ikke kaste meg på.  Men mitt London er også bisarre samtaler med fremmede på bussen, Camden… Les mer

Dette burde vel egentlig gått inn i gårsdagens innlegg – for mens jeg skriver og snakker om ytringsfrihet og blasfemiloven i Irland, blir den danske Muhammed-tegnereren utsatt for drapsforsøk på grunn av Muhammedtegningene som ble trykket i Jyllandsposten november 2005.
Frokosten fokuserer tungt på terrortrussler i Danmark, denne morgenen. Jeg kjenner det danske blodet i kroppen min bruse litt sånn ekstra.
For en debatt er hvorvidt det var et smart trekk av Jyllandsposten å trykke disse tegningene for fire år siden. Men hvorvidt det er lov, er en helt annen debatt. Og det er et viktig skille mellom disse to.
Jeg synes egentlig at dette er litt vanskelig, for den kulturelle polariseringen øker bare videre med slike hendelser.
Fra mitt ståsted var de idiotisk å trykke Muhammedtegningene i… Les mer

Blasfemiloven har nå kommet til Irland, ved hjelp av the Green Party. Det betyr at i Irland kan du nå få bot på £22 000 (ca 220 000 kr) for å publisere, eller ytre, noe som er fornærmende til noe holdt hellig av en religion. I respons til dette har Atheist Ireland publisert 25 sitater som kan regnes som blasfemiske, og gjør seg klar til å utfordre loven gjennom rettsystemet dersom organisasjonen blir siktet for blasfemi.
Et par favoritter:

Richard Dawkins i “The God Delusion”: “The God of the Old Testament is arguably the most unpleasant character in all fiction: jealous and proud of it; a petty, unjust, unforgiving control-freak…”

Amanda Donohoe: “…I can’t embrace a male god who has persecuted female sexuality throughout the

… Les mer