Yoshimi ruster opp

Så solen har snudd. Og aktiviteten på denne bloggen legges enda et hakk ned. Det er en logisk forklaring på det: hytten har ikke internett, og hytten kaller.
Det er nesten så jeg kjenner abstinensene allerede. Jeg mener, hva gjorde man egentlig før 1994?
Og, når man ikke har internett å boltre seg på, er kildene man leser og får nyheter fra plutselig ekstremt begrensede. Jeg kan forsvinne ut i Gokk, og for alt jeg vet vil Julian Assange ha blitt sendt til Guantanamo Bay og en ny, hot sak vil ha overtatt mediebildet innen jeg er tilbake.
Utilgjengelig. Huff. Smak på ordet. Utilgjengelig.
Nå det er sagt, er dette selvsagt avhengig av at snøen og reiseforholdene lar oss slippe frem. 
Sånn.
Og det er jo litt fint også, å rømme… Les mer

Snøen som faller. Snøen på bakken. Jeg ser ikke trærne for bare skog.
Tenker “denne skauen var da vitterlig mye større før?” og ja, nesten så lenge siden er det siden sist jeg gikk her: at skogen enten var større eller at jeg var ganske mye mindre. Det kan jo være en kombinasjon av begge deler.
Stillheten. Her det trær, mine fotspor, valpens fotspor, fallende snø. Og stille. Ikke noe mer, i grunn.
Yogadamen, kommer jeg på mens vi trasker rundt her, yogadamen snakket alltid om skyene. “Nå kommer skyene”. Skyene som suger alle tankene til seg, men jeg har tungt for å se at skyene gjør annet enn å slippe ned regn eller snø. Jeg snakker ikke i metaforer, hører du? Skyene suger… Les mer

Etter Londonbombene i 2005, var det mye statistikk som fløy rundt når vi skulle ta t-banen. Som at det statistisk sett er:
– 12 000 ganger mer sannsynlig at du dør av kreft, enn i et terrorangrep
– 13 ganger mer sannsynlig at du dør i en togkollisjon enn i et terrorangrep og
– 87 ganger mer sannsynlig at du dør av drukning enn i et terrorangrep.
Og statistikken kan fortsette, det er mange dødsårsaker man kan måle mot. (John Baker gjorde akkurat det i mars 2009)
Likevel. Jeg husker dette:
- at det en gang på 00-tallet kom en liten mediesak om hvordan Arendal rutebilstasjon, eller kanskje det var en annen stasjon, i en annen liten by, ble evakuert fordi det var baggasje der som… Les mer

Julen nærmer seg med stormskritt. Det ble  så in å ikke like julen at det har blitt enda mer in å faktisk like den igjen nå, tror jeg, men det kan være det samme. Jeg merker jeg har sirup i skoene. Jeg tenker, kan ikke alle, absolutt alle, bra dra og kose seg i julen og så blir jeg her med frk. Valp?
Men det er ikke så enkelt.  Det burde kanskje være det, men det er det ikke. For hva med [fyll inn Bekymring] eller [fyll inn En Annen Bekymring] eller [fyll inn Enda En  Bekymring]?
Så, i et Konstruktiv Øyeblikk finner jeg at jeg skal lage en liste over ok julesanger. Hvem blir ikke i mindre dårlig humør når man får vekk verstingene… Les mer

Er det virkelig nødvendig å stå opp, hver eneste, bidige dag?
Disse dagene er dette jeg står opp til. Inquest i terrorangrepet i London i 2005. Wikileaks. Mørke. Kulde. Folk. Julepjatt og stress. Mas. Stedet jeg bor på men ikke hører til i.
Noen ganger trenger man en pause. Rett og slett. Likevel.
Det er mer å si om Wikileaks, og flere spørsmål å stille, enn jeg orker å skrive ned. Jeg har tenkt på det. Jeg har kommmet frem til at innen jeg får det jeg tenker om Wikileaks ned på papiret i en omfattende nok form, vil det være for sent. Men det er kanskje ikke alt man trenger å utrede på en blogg heller, for  det mangler ikke på interessante synspunkt der ute. Gert… Les mer

Målet var kanskje aldri å forsvinne helt ut i Gokk
målet var kanskje aldri å forsvinne i det hele tatt, men
noen ganger savner vi tåken, og folkemengden, og tullefylla på siste buss hjem
kronglete veier gjennom en storby på 1700 kvadratkilometer
ingen legger merke til det der:
hva du har på deg eller
hva du sa, den gangen, eller
hva du gjør etter kontoret er stengt og tiden bare er
din
Men, målet var aldri å forsvinne
hører du? (Det var aldri noe mål der i det hele tatt
om sant virkelig skal sies).
Men her?
Vinteren kom, folket forsvant og
Vegetarianer + Yoga + En Sunn Dose Agnostisisme = Rart
men
for all del “det er jul! Kristendommen er en del av din kulturarv”
og gatene… Les mer

Det morsomste med tordenbloggen er i grunnen at jeg oppdager blogger jeg ikke har hørt om før. Initiativet er i grunnen godt for den grunnen alene.  Selv om Yoshimi ikke har vært på nett så ekstremt lenge, kan man jo ha lest andre blogger en stund. Og tordenbloggen har tidligere vært en god inngang.
Det andre morsomme med tordenbloggen er at noen fant ut at det var en god ide å sende Yoshimi ruster opp dit. Sånt blir man overrasket av. Se her? Det er jo sant. (Bevis på at man ikke lyver ).  Det betyr at du bær klikke her for å oppdage nye, gode blogger, og å nominere noen til å gå videre. (Note to self: det kan være at de ikke er… Les mer

Lothiane spør om jeg kommer på 15. 15 forfattere som har påvirket meg? Svaret er… dessverre, nei. Jeg er fryktelig med navn. Dessuten kommer denne greia med en tidsgrense på, ja, 15. 15 minutter, altså.
Så følger hun opp med noe som er litt lettere. Nemlig 15 bøker man ikke glemmer. 15 bøker er lettere enn 15 forfattere. Så vi prøver.
1. I never promised you a rose garden, Johanne Greenberg. Denne leste jeg da jeg var 14.  Og så da jeg var 16.  Etterpå ble jeg interessert i psykologi en god stund. Jeg bet meg særlig fast i karrierelisten som  Deborah Blau, hovedpersonen som lider av schizofreni, setter opp, der bl. a  profesjonell assassin blir satt opp på listen.
2. The hitch hikers guide to… Les mer

1. F og jeg begynner veien på det jeg tror er hjemover. Det er halloween; jeg har et likblekt ansikt og sorte klær, jeg har et vampyrbitt på halsen og noen påmalte blodflekker, men lot Vampyren være igjen på festen. Vi rekker akkurat å gå under første broen, da F plutselig bryter ut: har du noen gang tenkt på at kanskje ingenting er virkelig?
2. Klokken er halv tre om natten. Jeg tror jeg ikke forstår hva han egentlig mener med spørsmålet. Jeg sier har du lyst på tequila? og han svarer “ja!”. Og det er faktisk slik, denne kvelden, at jeg har tequila i vesken. Flasken går mellom oss et par ganger. Så oppdager jeg at jeg ikke vet… Les mer

dear Webmaster, I pine to demand your desire
Now it all became clear to me: It is hard to find intellligent websites!

I wish to let you know of a rare underground tactic
Codeine is a narcotic pain reliever
One can argue that it can go both ways

Kindly accept my apology. Please
just click here.
… Les mer