Yoshimi ruster opp

2009 går mot slutten. Slik ser det ut, fra dette hjørnet, akkurat nå.

• Jeg er allergisk mot katter men har blitt sjarmert i senk av en ti uker gammel kattunge som helt sikkert ville satt fyr på seg selv om jeg ikke fjernet den fra varmeovnen i stuen regelmessig. (Den har allerede nesten hengt seg julepynten et par ganger).

• Det er 4,5 år siden terrorangrepet i London og ingen granskning har skjedd enda. Har jeg mistet håpet omsider? Har jeg det? Kanskje…? Nei. Nei, ikke helt. Jeg vet ikke hvorfor det henger så fast, det burde vel slippe taket snart?

• Våre ytringsfriheter, demonstrasjonsrettigheter snevres inn i den vestlige verden men vi er stort sett så apatiske at vi ikke merker det og det skremmer meg

• Min far sier at jeg vokser det av meg nå, snart; at jeg snart vil åpne øynene og se hvor vanskelig immigrasjonsdebatten egentlig er og hvorfor det er trygt å sende mennesker tilbake til Irak. Det er jo tryggere enn det var, sier han. Som om man lar et barn leke på motorveien en dag trafikken der er litt redusert fra det vanlige.

• Syns godt at Vanunu skulle få komme til Norge.

• Norge er stille. Vestlandet er stille. Østlandet er stille. Jeg er enda ikke vant til å kunne høre mine egne tanker igjen. (Enda mindre vant er jeg til å få dem avbrutt av hyppige kommentarer av ymse slag fra alle dem rundt oss).

• Tidsperspektivet er annerledes. Før kunne jeg tenke meg fremover i tiden og se for meg hvordan livet ville se ut om fem år. Eller om tre. Nå tenker jeg meg fremover og ser ingenting. Pussig.

• Jeg har begynt å hekle og hakke; aktive fingre fryser mindre. Og det er kaldt i dette landet. Resultatet… øh… trenger du et skjerf??

• Jeg lider av kronisk rastløshet; jeg vil reise. Det klør etter å reise. Men jeg prøver å holde meg i skinnet; mest for Co2-utslippenes skyld og også fordi sikkerhetsrutinene på flyplassene har totalt gått av skaftet. Hele vise pass- scanne laptop- scanne håndbaggasje-scanne sko -- vise pass- rutinen rett og slett er slitsom og irriterende, og tydeligvis likevel ueffektiv. Du vet det har gått for langt når de vil se BHen din på Molde flyplass.

• Nyttårsaften har en tendens til å bli oppstyltet med løfter om hvordan alt skal bli bedre. Som regel er jeg innadfokusert og de siste årene har jeg tenkt at “i år skal jeg ikke gi opp drodlingen så lett, i år skal jeg få den tilbake” men det skjer ikke og i år har jeg ikke tenkt å gå i den fellen. Denne gang har jeg null planer (i alle fall ingen som sies høyt og som bærer med seg forpliktelse) og et par ønsketanker om å fly mindre. Kanskje man blir realist på sine eldre dager.

• Denne posten har forøvrig sporet fullstendig av. Jeg satt og tenkte på hvilke 5-10 sanger som best oppsummerer de siste ti årene for meg; hvilke låter jeg ville valgt om de skulle være representative. Jeg kom på følgende liste. Låtene sier kanskje ikke det samme til deg som de gjør til meg, so make of them what you will.

Amateur Transplants -- London Underground

Red Hot Chili Peppers; Californication

Barry McGuire -- Eve of Destruction

Pink Floyd -- Comfortably Numb

Massive Attack -- Dissolved Girl

Modest Mouse -- Bukowski

Penny Black Remedy -- I won’t argue when I’m dead
Ok. Denne er ikke på youtube enda. TPBR er fremdeles ganske freshe. Men du kan lytte til dem her.

Og med det sier jeg takk for meg for i år.
(Tror jeg).