Yoshimi ruster opp

Halv tre i natt ble britiske Akmal Shaikh henrettet i Kina. Jeg overrasker meg selv da jeg oppdager at min første tanke er “fuck, det kommer ikke til å hjelpe de diplomatiske forholdene når klima kommer på bordet igjen…”

Akmal ble dømt for å ha smuglet 4 kg heroin inn i landet. Spørsmål har blitt stilt til hvilken grad han selv var bevisst på smuglingen – det er er mulig at han er bipolar eller lider av schizofreni, og Reprieve – en organisasjon som jobber mot dødsstraff, sier at de har bevis på at Akmal selv dro til Kina for å lage en singel for å fremme verdensfred.

Men uansett. Jeg vil ikke henge meg for mye opp i Akmals psyke; jeg mener uansett at dødsstraff er galt.

Den kinesiske domstolen har nå behandlet saken; britiske myndigheter har protestert og protestert, mens kinesiske myndigheter har svart at på grunn av domstolens uavhengighet, kan staten ikke endre utfallet. Dermed ble Akmal Sheik henrettet.

Som sagt, jeg er uenig i dødsstraff av prinsipp, uansett hvilke myndigheter som benytter seg av den. Og FNs menneskerettighetskonvensjon er, som kjent, ikke Kinas sterkeste punkt. Jeg vil ikke unnskylde, på noe vis, henrettelsen av Akmal Shaikh.

Dagens fakta: Det var først for knappe 12 år siden at Storbritannia selv omsider og endelig avskaffet dødsstraff. Selv om dødstraff for de fleste ulovligheter ble avskaffet i 1965 var det først i 1998 at den ble avskaffet for spionasje, høyforræderi og lignende. Fortiden vår ligger nærmere enn vi tror. Vi gjør godt i å huske på det, av og til.  Likevel, tror jeg ikke vi skal holde pusten mens vi venter på at Kina skal følge etter på det punktet. I følge Amnesty International henretter Kina 3 ganger så mange mennesker som resten av verden sammenlagt.

Det er en rekke interessante spørsmål som kommer opp her:

På den ene siden har kinesiske myndigheter slått fast at de ikke skal overstride domstolens beslutninger. Begrunnelsen deres overrasker meg litt; for dette virker mer solid enn f.eks nettopp i Storbritannia der myndighetene støtt og stadig overstrider domstolens beslutninger. f.eks ved å nekte offentliggjøring av bevis på tortur i Binyam-saken, eller ved å hindre undersøkelsene inn i korrupsjonsklagene mot BAE Systems – verdens neststørste våpenforhandler.

Dermed er det ikke selve det kinesiske rettsystemet som burde være under kritikk i denne sammenhengen.  Kritikken først burde rettes mot prinsippene som tillater henrettelse og dødsstraff, og som flere lands lovverk, inkludert Kinas, er bygget på. (Det ER et skille der).

Det stiller også spørsmål om internasjonale forhold og rettigheter; og ikke minst; hvordan kan to land samarbeide der det ene landet nettopp har henrettet det andre landets borger på et prinsippielt grunnlag de ikke deler (som bruken av dødsstraff)?

Det er ikke første gang Kina har henrettet noen. Likevel. 2009 er så nærmt slutten. Likevel har problemstillingene 2010 kommer til å arve ballet på seg enda mer.

Be Sociable, Share!

•